Fra forsøket med tørking av ved. Personene på bildet er Simen Gjølsjø og Eirik Nordhagen.

Fra forsøket med tørking av ved. Personene på bildet er Simen Gjølsjø og Eirik Nordhagen.

Karl Martin Lund svinger saga. Hogst og uttransport må gjøres med omhu for å unngå skader på gjenstående trær i forsøksfeltet. Bildet er fra en serie bilder som dokumenterer forsøk med lukkede hogster. Gammelt forsøksfelt gir ny kunnskap om lukkede hogster Tekst og bilder: Kjersti Holt Hanssen, NIBIO Økt interesse for lukkede hogstformer gjør at vi trenger mer kunnskap om hvordan disse påvirker trær og økosystem. Noen forsøksfelt i skogene våre har en over hundre år lang historie. De hjelper forskerne med å finne svar. Lukket hogst og bledning Ved lukket hogst tas bare en andel av trærne ut. Gruppehogster, skjermstillinger og bledning er de vanligste formene for lukket hogst. Bledning forutsetter at skogen har god sjiktning, med blanding av små, mellomstore og store trær. Ved bledningshogst tas de største trærne ut, i tillegg til syke eller skadde trær. Hogsten gjentas med ca. 10-20 års mellomrom. Langsiktige feltforsøk i skog NIBIO har flere hundre feltforsøk i skog, spredt over hele landet. De første ble etablert i 1917, da Skogforsøksvesenet ble opprettet. Formålet har tradisjonelt vært å studere skogens vekst, men forsøkene benyttes i stadig større grad også til andre formål, som studier av biologisk mangfold eller effekter av klimaendringer.

Karl Martin Lund svinger saga. Hogst og uttransport må gjøres med omhu for å unngå skader på gjenstående trær i forsøksfeltet. Bildet er fra en serie bilder som dokumenterer forsøk med lukkede hogster. Gammelt forsøksfelt gir ny kunnskap om lukkede hogster Tekst og bilder: Kjersti Holt Hanssen, NIBIO Økt interesse for lukkede hogstformer gjør at vi trenger mer kunnskap om hvordan disse påvirker trær og økosystem. Noen forsøksfelt i skogene våre har en over hundre år lang historie. De hjelper forskerne med å finne svar. Lukket hogst og bledning Ved lukket hogst tas bare en andel av trærne ut. Gruppehogster, skjermstillinger og bledning er de vanligste formene for lukket hogst. Bledning forutsetter at skogen har god sjiktning, med blanding av små, mellomstore og store trær. Ved bledningshogst tas de største trærne ut, i tillegg til syke eller skadde trær. Hogsten gjentas med ca. 10-20 års mellomrom. Langsiktige feltforsøk i skog NIBIO har flere hundre feltforsøk i skog, spredt over hele landet. De første ble etablert i 1917, da Skogforsøksvesenet ble opprettet. Formålet har tradisjonelt vært å studere skogens vekst, men forsøkene benyttes i stadig større grad også til andre formål, som studier av biologisk mangfold eller effekter av klimaendringer.

Bildene er tatt som illustrasjonsfoto til en nyhetsartikkel "Kartlegger karbon i skogsjord og beitemark" i april 2024. Personen på bildet er Irene Marongiu.

Bildene er tatt som illustrasjonsfoto til en nyhetsartikkel "Kartlegger karbon i skogsjord og beitemark" i april 2024. Personen på bildet er Ghassan Kaisoon.

Bildene er tatt som illustrasjonsfoto til en nyhetsartikkel "Kartlegger karbon i skogsjord og beitemark" i april 2024. Personen på bildet er Ghassan Kaisoon.

Bildene er tatt som illustrasjonsfoto til en nyhetsartikkel "Kartlegger karbon i skogsjord og beitemark" i april 2024. Personen på bildet er Ghassan Kaisoon.