• Dan Aamlid
    Bjørkeskog i Nord-Norge, 210 m o.h.
  • Dan Aamlid
    Granplantefelt i kystlandskap, Bø i Vesterålen. Juni 2025.
  • Dan Aamlid
    Kystlynghei består av åpne heier hvor det ikke vokser trær, men som er dominert av dvergbusker (lyng). Kystlyngheia er kulturmark som er formet gjennom flere tusen år med jevnlig avsviing av busker, rydding av skog og kratt, og dyr som går på beite året rundt. Kystlyngheier finnes i et breit belte langs kysten fra Sørlandet til Lofoten (Nordland); bare i dette beltet er vintrene milde nok til at husdyra kan gå ute året rundt. Den viktigste arten (nøkkelarten) i kystlyngheier er røsslyng. De norske kystlyngheiene er en del av det europeiske kystlyngheiområdet som strekker seg langs atlanterhavskysten fra Portugal i sør til Lofoten (Nordland) i nord. Norge har verdens nordligste kystlyngheier. I Norge dekker kystlyngheiene de ytterste kystområdene med mildt vinterklima (Fra Artsdatabankens beskrivelse av naturtype T5 Kystlynghei).
  • Dan Aamlid
    Einer (Juniper communis).
  • Dan Aamlid
    Einer (Juniper communis).
  • Dan Aamlid
    Kystlynghei består av åpne heier hvor det ikke vokser trær, men som er dominert av dvergbusker (lyng). Kystlyngheia er kulturmark som er formet gjennom flere tusen år med jevnlig avsviing av busker, rydding av skog og kratt, og dyr som går på beite året rundt. Kystlyngheier finnes i et breit belte langs kysten fra Sørlandet til Lofoten (Nordland); bare i dette beltet er vintrene milde nok til at husdyra kan gå ute året rundt. Den viktigste arten (nøkkelarten) i kystlyngheier er røsslyng. De norske kystlyngheiene er en del av det europeiske kystlyngheiområdet som strekker seg langs atlanterhavskysten fra Portugal i sør til Lofoten (Nordland) i nord. Norge har verdens nordligste kystlyngheier. I Norge dekker kystlyngheiene de ytterste kystområdene med mildt vinterklima (Fra Artsdatabankens beskrivelse av naturtype T5 Kystlynghei).
  • Sebastian Eiter
    Urnes stavkirke er en stavkirke i Luster kommune, på Ornes ved østsiden av Lustrafjorden. Den regnes som Norges eldste bevarte stavkirke, og står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Stavkirken ble bygd tidlig på 1130-tallet. I 1881 ble kirkesoknet nedlagt og innlemmet i Solvorn sokn. Fortidsminneforeningen overtok kirken samme år og har vært eier siden (snl.no).
  • Sebastian Eiter
    Urnes stavkirke er en stavkirke i Luster kommune, på Ornes ved østsiden av Lustrafjorden. Den regnes som Norges eldste bevarte stavkirke, og står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Stavkirken ble bygd tidlig på 1130-tallet. I 1881 ble kirkesoknet nedlagt og innlemmet i Solvorn sokn. Fortidsminneforeningen overtok kirken samme år og har vært eier siden (snl.no).
  • Sebastian Eiter
    Urnes stavkirke er en stavkirke i Luster kommune, på Ornes ved østsiden av Lustrafjorden. Den regnes som Norges eldste bevarte stavkirke, og står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Stavkirken ble bygd tidlig på 1130-tallet. I 1881 ble kirkesoknet nedlagt og innlemmet i Solvorn sokn. Fortidsminneforeningen overtok kirken samme år og har vært eier siden (snl.no).
  • Sebastian Eiter
    Urnes stavkirke er en stavkirke i Luster kommune, på Ornes ved østsiden av Lustrafjorden. Den regnes som Norges eldste bevarte stavkirke, og står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Stavkirken ble bygd tidlig på 1130-tallet. I 1881 ble kirkesoknet nedlagt og innlemmet i Solvorn sokn. Fortidsminneforeningen overtok kirken samme år og har vært eier siden (snl.no).
  • Dan Aamlid
    Å styve betyr å hugge topp og grener av stående løvtrær, eller å felle et tre. Andre ord for styving er å gane og å kylle.. Bildet viser styvet ask i kulturlandskapet ved Kirkeby, Maridalen i Oslo kommune.
  • Dan Aamlid
    Å styve betyr å hugge topp og grener av stående løvtrær, eller å felle et tre. Andre ord for styving er å gane og å kylle.. Bildet viser styvet ask i kulturlandskapet ved Kirkeby, Maridalen i Oslo kommune.
  • Dan Aamlid
    Å styve betyr å hugge topp og grener av stående løvtrær, eller å felle et tre. Andre ord for styving er å gane og å kylle.. Bildet viser styvet ask i kulturlandskapet ved Kirkeby, Maridalen i Oslo kommune.
  • Dan Aamlid
    Å styve betyr å hugge topp og grener av stående løvtrær, eller å felle et tre. Andre ord for styving er å gane og å kylle.. Bildet viser styvet ask i kulturlandskapet ved Kirkeby, Maridalen i Oslo kommune.
  • Dan Aamlid
    Å styve betyr å hugge topp og grener av stående løvtrær, eller å felle et tre. Andre ord for styving er å gane og å kylle.. Bildet viser styvet ask i kulturlandskapet ved Kirkeby, Maridalen i Oslo kommune.
  • Dan Aamlid
    Å styve betyr å hugge topp og grener av stående løvtrær, eller å felle et tre. Andre ord for styving er å gane og å kylle.. Bildet viser styvet ask i kulturlandskapet ved Kirkeby, Maridalen i Oslo kommune.
  • Dan Aamlid
    Syrin (Syringa vulgaris) er vanlig plantet i hager. Den er vanlig med blomster i både fiolette og hvite varianter. Fra 2023 er den vurdert til å ha sværthøg risiko for spredning, se https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/2023/53
  • Dan Aamlid
    Syrin (Syringa vulgaris) er vanlig plantet i hager. Den er vanlig med blomster i både fiolette og hvite varianter. Fra 2023 er den vurdert til å ha sværthøg risiko for spredning, se https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/2023/53
  • Dan Aamlid
    Syrin (Syringa vulgaris) er vanlig plantet i hager. Den er vanlig med blomster i både fiolette og hvite varianter. Fra 2023 er den vurdert til å ha sværthøg risiko for spredning, se https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/2023/53
  • Dan Aamlid
    Syrin (Syringa vulgaris) er vanlig plantet i hager. Den er vanlig med blomster i både fiolette og hvite varianter. Fra 2023 er den vurdert til å ha sværthøg risiko for spredning, se https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/2023/53
  • Dan Aamlid
    Syrin (Syringa vulgaris) er vanlig plantet i hager. Den er vanlig med blomster i både fiolette og hvite varianter. Fra 2023 er den vurdert til å ha sværthøg risiko for spredning, se https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/2023/53