Dysterskrinet er et vakkert lite skrin med skyvelokk, og er det eldste kjente eksempel på karveskurd, laget omlag år 300 – 400 e.Kr. i romersk jernalder, altså for 1500 år siden. Skrinet ble funnet på Dyster i Ås kommune i 1870 under uttak av grus i forbindelse med jernbaneutbygging. Det lå i et hellelagt gravkammer som også inneholdt en bronsekjele med bein fra ei ku og en hund. Inne i skrinet lå en bronsenål, deler av et sølvbeslag og et stykke av en betalingsring i gull. Det er forunderlig hvor godt det er bevart. Årsaken er for det første at det var meget gode bevaringsforhold i gravkammeret. Gjenstandene ble bevart i et lufttett rom og de var heller ikke i kontakt med jord. Den andre årsaken er at skrinet var skåret i barlind. Barlind er et sterkt og smidig materiale med særs god holdbarhet. Trevirket inneholder taxin som gjør det råte- og nedbrytningsbestandig. Lokket er 1,5 millimeter tykt og glir i et svalehalespor. Trevirkets hardhet gjør det mulig å skjære et detaljert og rikt mønster i miniformat, slik vi finner i skyvelokket.

Ospeminermøll (Phyllocnistis labyrinthella) minerer i bladene av osp, ofte slik at hele treet virker sølvfarget på lang avstand. Det er utbredt over store deler av Sør-Norge nord til og med nord i Trøndelag. Se nærmere omtale av biologi, skade med mer på skogskader.no

Grov eikebark på gammel eik (Quercus sp.). Breivoll, Ås kommune, Akershus

Ospeblad med miner av møllen. Se mer: https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/1582/

Sommereik (Queercus robur) i NMBU-parken, plantet ca 1880

Sommereik (Queercus robur) i NMBU-parken, plantet ca 1880

Sitkagran blomstrer, her hannblomster med pollen.

Bøkeallé med gamle bøketrær ved Troldhaugen, i Bergen.

Bøkeallé med gamle bøketrær ved Troldhaugen, i Bergen.

Rogn, klar til å blomstre.

Sitkagran blomstrer, her hannblomster med pollen. En bevegelse i hannblomstene har ført til en pollensky (de lyse korte stripene som ses i foran de røde hannblomstene)

Gran i blomst. Hanblomster med pollen.

Granas hunnblomst som seinere blir til de velkjente hengende konglene med frø

Kongle av svartor (Alnus glutinosa). Svartor finner vi i lavlandet på Østlandet og langs kysten til Trøndelag. Vanlige voksesteder er lans strender og i sumpskog. På Vestlandet også i fuktige lier.

Lønnesirup er en søt sirup som lages ved å koke og oppkonsentrere sevjen fra sukkerlønntreet (Acer saccharum). Sukkerlønnetreets gjennomskinnelige og oransje sevje samles fra hull som bores i barken, der sevjen tyter ut, og som så samles i slanger. Store deler av verdens lønnesirup stammer fra Nord-Amerika, og mesteparten av produksjonen er lagt til den østlige delen av Canada og nord-østre deler av USA. Canada er verdens største produsent av lønnesirup. Nær 80 prosent av verdensproduksjonen kommer herfra. I 2022 ble det samlet inn sevje fra mer enn 55 millioner trær, noe som ga 79 millioner liter lønnesirup - en sjudobling av produksjonen på 1970-tallet. Litt over 90 prosent av Canadas samlede produksjon av lønnesirup skjer i provinsen Québec.

Lønnesirup er en søt sirup som lages ved å koke og oppkonsentrere sevjen fra sukkerlønntreet (Acer saccharum). Sukkerlønnetreets gjennomskinnelige og oransje sevje samles fra hull som bores i barken, der sevjen tyter ut, og som så samles i slanger. Store deler av verdens lønnesirup stammer fra Nord-Amerika, og mesteparten av produksjonen er lagt til den østlige delen av Canada og nord-østre deler av USA. Canada er verdens største produsent av lønnesirup. Nær 80 prosent av verdensproduksjonen kommer herfra. I 2022 ble det samlet inn sevje fra mer enn 55 millioner trær, noe som ga 79 millioner liter lønnesirup - en sjudobling av produksjonen på 1970-tallet. Litt over 90 prosent av Canadas samlede produksjon av lønnesirup skjer i provinsen Québec.

Fra forsøket med tørking av ved.

Fra forsøket med tørking av ved.

Fra forsøket med tørking av ved. Personene på bildet er Simen Gjølsjø og Eirik Nordhagen.

Fra forsøket med tørking av ved. Personene på bildet er Simen Gjølsjø og Eirik Nordhagen.

Å styve betyr å hugge topp og grener av stående løvtrær, eller å felle et tre. Andre ord for styving er å gane og å kylle. På bildet står en styvet ask og bildet er tatt i Fykse, utenfor Øystese i Kvam herad.

Å styve betyr å hugge topp og grener av stående løvtrær, eller å felle et tre. Andre ord for styving er å gane og å kylle. På bildet står en styvet ask og bildet er tatt i Fykse, utenfor Øystese i Kvam herad.

Å styve betyr å hugge topp og grener av stående løvtrær, eller å felle et tre. Andre ord for styving er å gane og å kylle. På bildet står en styvet ask og bildet er tatt i Fykse, utenfor Øystese i Kvam herad.

Å styve betyr å hugge topp og grener av stående løvtrær, eller å felle et tre. Andre ord for styving er å gane og å kylle. På fjordgårdene Grinde og Engjasete i Sogndal ligger det største feltet med styvingstrær i Norge, og er en del av Utvalgte kulturlandskap. Les mer på https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/jordbruk/miljo-og-klima/jordbrukets-kulturlandskap/utvalgte-kulturlandskap-i-jordbruket/dette-er-de-utvalgte-kulturlandskapene/grinde-og-engjasete

Å styve betyr å hugge topp og grener av stående løvtrær, eller å felle et tre. Andre ord for styving er å gane og å kylle. På bildet vises flere styvede trær, sannsynligvis ask.