Torvmark er skogareal med minst 30 cm tjukt torvlag men som på overflata ikkje har preg av myr. Myr som er grøfta og tilplanta vil etterkvart miste preg av myr. Vegetasjonen endrer seg frå å vere prega av mose, starr og bjønnskjegg til å bli dominert av lyng. Til vanleg rekner ein med at arealet ikkje lenger har preg av myr når trea er meir enn 2-3 meter høge, bestandet er slutta og tilveksten tyder på at skogen er produktiv. Med produktiv skog meiner ein årleg tilvekst på over 0,1 kubikkmeter per dekar.

Torvmark er skogareal med minst 30 cm tjukt torvlag men som på overflata ikkje har preg av myr. Myr som er grøfta og tilplanta vil etterkvart miste preg av myr. Vegetasjonen endrer seg frå å vere prega av mose, starr og bjønnskjegg til å bli dominert av lyng. Til vanleg rekner ein med at arealet ikkje lenger har preg av myr når trea er meir enn 2-3 meter høge, bestandet er slutta og tilveksten tyder på at skogen er produktiv. Med produktiv skog meiner ein årleg tilvekst på over 0,1 kubikkmeter per dekar.

Bestandskant etter avvirkning av 65-70 år gamle plantefelt i Vefsn, Nordland.

Friluftsliv er en viktig del av vår bruk av skog og utmark. Turgåing, for eksempel.

Rognebær er fulgemat

Bjørkebestand

Gråorraklene er klare allrede i oktober året før de blomstrer. Dette bildet er fotografert i Ås, 24. oktober 2024.

Frø av ask (Fraxinus excelsior).

Høstgul eik på Breivoll ved Bunnefjorden i Ås kommune i Akershus.

Høstgul bjørk

Høstfargete eikeblader og knopper klare for våren

De mjuke hasselbladene har en taggete bladkant.

Antall arter i bunnvegetasjonen øker etter flatehogst og det gjør ingen stor forskjell å ta ut hogstavfallet. Men hvilke aarter og vhor mye de dekker forandrer seg imidlertid ganske mye. Smyle og einstape tar blant annet mye plass, mens blåbær og bladmosene marginaliseres. Gaupen rute 1-4 2008 - første året - før hogst.

Antall arter i bunnvegetasjonen øker etter flatehogst og det gjør ingen stor forskjell å ta ut hogstavfallet. Men hvilke aarter og vhor mye de dekker forandrer seg imidlertid ganske mye. Smyle og einstape tar blant annet mye plass, mens blåbær og bladmosene marginaliseres. Hogstflate sommeren 2009 - første sesong eller hogst.

Antall arter i bunnvegetasjonen øker etter flatehogst og det gjør ingen stor forskjell å ta ut hogstavfallet. Men hvilke aarter og vhor mye de dekker forandrer seg imidlertid ganske mye. Smyle og einstape tar blant annet mye plass, mens blåbær og bladmosene marginaliseres. Hogstflate på Tjerne i 2015 - syv år etter hogst. Mye smyle (Avenella flexuosa).

Antall arter i bunnvegetasjonen øker etter flatehogst og det gjør ingen stor forskjell å ta ut hogstavfallet. Men hvilke aarter og vhor mye de dekker forandrer seg imidlertid ganske mye. Smyle og einstape tar blant annet mye plass, mens blåbær og bladmosene marginaliseres. Gaupen rute 1-4 2008 - første året - før hogst.

Antall arter i bunnvegetasjonen øker etter flatehogst og det gjør ingen stor forskjell å ta ut hogstavfallet. Men hvilke aarter og vhor mye de dekker forandrer seg imidlertid ganske mye. Smyle og einstape tar blant annet mye plass, mens blåbær og bladmosene marginaliseres. Gaupen, Rute 1-4 2023 - 15 år etter hogst - med smyle (Avenella flexuosa) og stormarimjelle (Melampyrum pratense).

Rirkule/kåte på bjørk. En rirkule er det samme som en kåte, en utvekst med ujevn overflate på stammen eller røttene hos mange treslag, særlig hos bjørk, lønn og svartor (snl.no).