Regnbyge

Ku på beite

Haukedalen ligger i Sunnfjord kommune, vest for Jostedalsbreen. Melkeproduksjon er en viktig næreingsvei i dalen i dag, samt sau.

Anthrosol er en gammel kulturjord. Jorda er selvdrenert og har et tykt matjordlag og en godt utviklet jordstruktur, dannet gjennom dyrking over lang tid. Dette er ei jord med svært gode betingelser for plantedyrking. Områder som har vært dyrket i lang tid kan gi jord med spesielt tjukt matjordlag, som vil klassifiseres som Anthrosol. Ved Utstein kloster i Stavanger er Anthrosol utbredt. Les mer om jordgruppen Anthrosol i NIBIO POP https://hdl.handle.net/11250/3118543

Bøkeallé med gamle bøketrær ved Troldhaugen, i Bergen.

Bøkeallé med gamle bøketrær ved Troldhaugen, i Bergen.

Fontene i Nygårdsparken i Bergen. Byparker er viktige for fysisk og psykisk helse

Fontene, Nygårdsparken, Bergen. Byparker er viktige for fysisk og psykisk helse

Myr er et viktig økosystemelement.

Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter, mest i de øvre 20 - 30 cm av jordaVar før ’fenoksysyre-tiden’ det verste åkerugraset, men har fått sin ’renesanse’ i økologisk landbrukRøttene kan gå 2 - 3 m dyptCa. 20 - 200 frø pr. hunnlig korgTørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 8 - 10 blad

Lyngdominert heivegetasjon på skoglause areal under den klimatiske skoggrensa i kyst- og fjordstrøk. Opptrer på opplendt mark, men meir beskytta enn lavheia. Vanlegaste utforming er kreklingdominert med varierande innslag av andre lyngartar. Fuktige utformingar inneheld molte, myrullartar o.fl. Krypande eller buskforma lauvtreartar forekjem vanleg, særleg bjørk. Botnsjiktet er dominert av mosar og kan inneheld reinlavartar. Beitekvaliteten i kreklinghei regnes å være mindre god i den forstand at slike vegetasjon ikke gir maksimal tilvekst hos beitedyr. Kreklinghei er en kulturskapt vegetasjonstype som er utviklet gjennom langvarig beiting, men er i dag flere steder truet av gjengroing som følge av redusert beitebruk.

Store bregner er et godt tegn på lite beiting. Storfe vil tråkke dem ned mens sauene unngår dem.

Beiting i seg selv, og over lang tid, gir bedre beiter.

Her har gjengroingen gått så langt at beitet ikke lenger er attraktivt for sau/er ødelagt for sau. For å gjenopprette beitekvaliteten er det nødvendig med manuell rydding eller at storfe tråkker ned den høye vegetasjonen.

Strandenger, ofte dominert av rødsvingel, er attraktive beiteområder. I deler av Lyngen finnes de i en smal stripe langs havet.

2f Alpin røsslynghei

Frodige høgstaudeenger i fjellsidene ved Nordbovatnet på Sørøya i Finnmark. Dette er områder med svært god beitekvalitet.

9ax Rismyr lavrik 9a Rismyr Myr med næringsfattig og som regel lite omdanna torv, gjerne bygd opp i tuver. Vegetasjonen er dominert av dvergbjørk, torvull, molte, lyngartar og torvmosar, ofte med lav på toppen av tuvene.

Artsrik og høgproduktiv bjørkeskogtype som forekjem i lier og dråg med tilførsel av friskt sigevatn. Høge urter, bregner og gras dominerer feltsjiktet. På grunn av beiting er kan denne typen vera sterkt grasdominert. På næringsrik mark med begrensa vasstilgang opptrer sjeldnare ei lågurtutforming. Feltsjiktet her er dominert av meir lågvaksne urter og gras.

Lågurteng med innhold av fjellburkne. Fra Polldalen

3a Lågurteng.

Kulturbetinga vegetasjon skapt gjennom beiting, slått og rydding. Gras og beitetolande urter dominerer. Dette kan omfatte svært ulike utformingar etter nærings- og vassinnhald i jorda. Det meste av arealet ligg knytt til setrer eller gardsbruk, men ein finn òg areal i utmark som i første rekkje er kultivert gjennom beiting og tidlegare slått.

1c Frostmark, lesidetype