Myr er et viktig økosystemelement.

Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter, mest i de øvre 20 - 30 cm av jordaVar før ’fenoksysyre-tiden’ det verste åkerugraset, men har fått sin ’renesanse’ i økologisk landbrukRøttene kan gå 2 - 3 m dyptCa. 20 - 200 frø pr. hunnlig korgTørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 8 - 10 blad

Store bregner er et godt tegn på lite beiting. Storfe vil tråkke dem ned mens sauene unngår dem.

Beiting i seg selv, og over lang tid, gir bedre beiter.

Her har gjengroingen gått så langt at beitet ikke lenger er attraktivt for sau/er ødelagt for sau. For å gjenopprette beitekvaliteten er det nødvendig med manuell rydding eller at storfe tråkker ned den høye vegetasjonen.

Beitekvaliteten på kystlynghei er så lav at det ikke er tilrådelig å la dyr beite her. Lammene vokser rett og slett for lite. Kystlynghei er ikke lett å bevare. Opprinnelig (og naturlig) har det vært skog her, men sterk kultivering har holdt trærne nede og skapt et kunstig, menneskeskapt kystlyngheielandskap. Landbruket kan ikke redde kystlynghei fra å gro igjen med bjørkekratt. Det vil kreve manuell rydding. I tidligere tider utnyttet beboerne her alt som var tilgjengelig, nå benytter bøndene bedre beiter og blir belønnet med bedre vekst på lammene.

Strandenger, ofte dominert av rødsvingel, er attraktive beiteområder. I deler av Lyngen finnes de i en smal stripe langs havet.

Frodige høgstaudeenger i fjellsidene ved Nordbovatnet på Sørøya i Finnmark. Dette er områder med svært god beitekvalitet.

9ax Rismyr lavrik 9a Rismyr Myr med næringsfattig og som regel lite omdanna torv, gjerne bygd opp i tuver. Vegetasjonen er dominert av dvergbjørk, torvull, molte, lyngartar og torvmosar, ofte med lav på toppen av tuvene.

Artsrik og høgproduktiv bjørkeskogtype som forekjem i lier og dråg med tilførsel av friskt sigevatn. Høge urter, bregner og gras dominerer feltsjiktet. På grunn av beiting er kan denne typen vera sterkt grasdominert. På næringsrik mark med begrensa vasstilgang opptrer sjeldnare ei lågurtutforming. Feltsjiktet her er dominert av meir lågvaksne urter og gras.

Lågurteng med innhold av fjellburkne. Fra Polldalen

3a Lågurteng.