Ås i endring.

Ås i endring.

Ås i endring.

Ås i endring.

Ås i endring.

Ås i endring.

Ås i endring.

Ås i endring.

Ås i endring.

En reise i Norge i bilens barndom må ha vært en tålmodighetsprøve og som krevde godt med tid. Veiene, som til da hadde vært brukt av hestetransport mellom utallige skysstasjoner, var omstendelige å ferdes på. Det ble mange stopp. En typisk hindring var de mange elver og sund som måtte krysses med små ferger. Karakteristisk var de små roprammene som ble brukt til å frakte både folk, fe og kjøredoninger. Over sund og elver med stri strøm, var kjettingfergene vanlig. Ettersom biltrafikken økte ble småfergene raskt erstattet av tidsmessige bruer, og småfergemannens yrkesepoke var brått over. Bildet viser Haugsjåsundet i Nissedal, og Osmund Tarjei Juva viser med sin Fordson Super Major fra 1961 stedet der fergeleiet engang lå.

Oppmerksomheten rundt jordbrukets kulturbetingede planteliv har økt de siste 15 åra. Særlig framheves de vakre, og etter hvert svært så sjeldne artsrike blomsterengene. Som kulturminner representerer de en arealbruk med tusenårig tradisjon, i tillegg til at enkeltplantene også har lange brukstradisjoner. Å bevare artsrike slåtteenger er imidlertid en stor utfordring, da de er særlig sårbare for bruksendringer. Det eneste som kan bevare dem er tradisjonell slått. Slåtteenga på bildet ble i 1993 registrert som nasjonalt verdifull. Etter at den ble tatt ut av drift og grodde igjen har den verken biologisk eller estetisk verdi lenger.

På 1970 og 80-tallet var bakkeplanering ansett som et fornuftig bidrag for å både rasjonalisere jordbruket og for å øke åkervidden. Særlig i leirjordsbygdene. I dag ser vi imidlertid at tiltaket også hadde sine negative sider, bla. i form av økt jorderosjon. Bildet viser en moderne planering i forbindelse med E18-utbyggingen i Østfold. Her ble flere meter med god overskudds matjord fra andre steder langs den nye traseen fylt på i en stor senkning. Takhøyden på husa bak viser at bildene er tatt fra nøyaktig samme sted, og hjulhøyden til skurtreskeren viser dermed hvor mye dyrkningsjord som her ble brukt som ren fyllmasse. I Norge er det i dag liten tradisjon på å kjøre vekk og tilføre slik matjord til jordbruksområder med mer skrinne jordareal.

På 1970 og 80-tallet var bakkeplanering ansett som et fornuftig bidrag for å både rasjonalisere jordbruket og for å øke åkervidden. Særlig i leirjordsbygdene. I dag ser vi imidlertid at tiltaket også hadde sine negative sider, bla. i form av økt jorderosjon. Bildet viser en moderne planering i forbindelse med E18-utbyggingen i Østfold. Her ble flere meter med god overskudds matjord fra andre steder langs den nye traseen fylt på i en stor senkning. Takhøyden på husa bak viser at bildene er tatt fra nøyaktig samme sted, og hjulhøyden til skurtreskeren viser dermed hvor mye dyrkningsjord som her ble brukt som ren fyllmasse. I Norge er det i dag liten tradisjon på å kjøre vekk og tilføre slik matjord til jordbruksområder med mer skrinne jordareal.

Fra 1880-årene ble enkelte veistrekninger på Vestlandet tilrettelagt for skyssing av turister. Særlig populær var veien gjennom Norangsdalen. Her kunne turistene forlate turistbåten i Øye ved Norangsfjorden for å la seg skysse til Hellesylt hvor de gikk om bord igjen i Sunnylvsfjorden. Lyshol bru var tilpasset hesteskyss, men når bilene kom ble svingen inn mot brua trolig for krapp. Veien ble ombygd og den gamle brua forsvant.

1938-2018. Jordbruk og samferdsel. E18 ved Kråkstad. Ski kom., Akershus. I september 1938 er Wilse på tur for å forevige høstens avling. Ved Kråkstad stopper han ved en nyskjært åker og hvor en varm ettersommer tillot å tørke kornet i rauker. (En rauk besto av fire eller flere nek satt opp mot hverandre.) Den gang et yndet fotomotiv av en gammel, men fortsatt utbredt tørkingsmåte. I bakgrunn anes hovedveien som snor seg fram mellom kornbygdas store jorder og spredte tun, og som fra 1931 mellom Oslo og Ørje het Riksvei 6. Siden 1965 kalles veien E18, og starter i dag i Craigavon i Nord-Irland og ender i St. Petersburg. Siden Wilses dager er veien kraftig ombygd, og brøyter seg nok langt mer rett fram i landskapet enn tidligere. Men alt har sin tid og i Kråkstad er heller ikke dagens E18 bra nok. En ny firefelts motorvei planlegges, og vil - delvis med dyrka mark under sine brede veiskuldre - gå nokså parallelt med dagens vei. Om den virkelig trengs? Tja - det kommer vel an på hvem man spør!

1933 - 2018. Kunnskapsignorering og miljøtilstand (Øvrevatn i Porsanger, Finnmark). I boka «Mennesket i naturen» skrev Ragnar Frislid i 1969: «Naturens rikdommer er ikke uutømmelige. Fra alle verdensdeler kan det samles altfor mange eksempler på hvordan kortsynt rovdrift nok har gitt øyeblikkelig utbytte – men på lengre sikt har det revet selve eksistensgrunnlaget bort under menneskene. Og dette er ikke ulykkelige hendelser som hører tidligere tider til. Det skjer i dag – først og fremst i form av forurensning og forgiftning av vann, luft og jord, og det kan skje i fremtiden. Det som kan hindre at det skjer er ikke bare ekspertenes viten og innsikt, men først og fremst en sunn og våken sans hos oss alle for verdien av givende jord, av ren luft og rent vann, av de elementene som sammen gir grobunn for liv – for den levende naturen som menneskene er en uløselig del av.» I 2019 fyller utsagnet 50 år, men er fortsatt brennaktuell. Forskjellen er at det ikke lenger er kunnskap om miljøutfordringene som mangler, men viljen til å gjennomføre upopulære tiltak. Kunnskapen har i grove trekk eksistert i 30 år, og i så måte er kunnskapsignorering hovedårsak til den tilstand vår klode nå befinner seg i.

Jordbrukets endringer de siste 50 år har gjort at flere tradisjonelle natur- og kulturmarkstyper har gått sterkt tilbake. For å bøte på noe av dette åpner Naturmangfoldloven av 2009 for at enkelte av disse k¬an få en ekstra beskyttelse som Utvalgt naturtype. Slåttemarker, dvs. ugjødsla naturenger som årlig slås, ble en slik type i 2011. Om brukshistorien til våre slåttemarker kun går tilbake ca. 2000 år, går likevel deres arters opprinnelse og utvikling tilbake til forhistoriske tid da hyppige branner og enorme flokker med ville beitedyr holdt store landområder lysåpent og snaut. Senere i historisk tid ble så jordbrukets arealer et sted hvor lyselskende arter kunne tilpasse seg og overleve. I dag er slåttemarkene fortsatt truet og mange av deres plante- og insektarter kan vanskelig overleve andre steder. Skjøtsel er altså det eneste som hjelper og i 2018 ble det gitt tilskudd til nær 700 slåttemarker i Norge. I Hjartdal finner vi ett av landets kjerneområder for bevarte slåttemarker, og Kristian Aabø er her en av flere som til artenes beste viderefører bisonmulens arv.

1980-2018. Et konfirmasjonsbildes minner. Gardermoen. Ullensaker kom., Akershus. Å rydde i glemte skuffer og esker kan frambringe minner man egentlig helt har fortrengt. Slik virket i hvert fall et gammelt konfirmasjonsbilde på meg. Omgitt av familie, venner og bikkja sitter jeg på huk, og tenker kanskje at dagen ikke ble så spesiell som forventet. Men uansett er det ikke folka som vekker minnene, men alle detaljene rundt et hus som for lengst er borte. Og med det også all den synlige innsats vi som familie hadde lagt ned i et nedslitt 50-talls hus. Betongterrassen i to nivå, en selvmurt utepeis og utallige hjemmelagde hagehellere som faderen brukte en hel sommer på å støpe i én enkelt støpeform. Og alt som ellers ikke ses på bildet! Alle husets rom, garasjen og en evig krevende kjøkkenhage. For et arbeid! Men, også for en stolthet vi sammen eide når alt gradvis tok form og omsider ble ferdig. Så gikk noen år og brått bestemte Stortinget at hovedflyplassen likevel skulle bygges på Gardermoen. Men som man ser ble det - på nøyaktig samme sted - en helt annen bygningshistorie …

1944-2018. Målet med «Tilbakeblikk» er fremskaffe bildepar som gir enkle sammenligninger av hvordan landskap endrer seg over tid, samt bidra til en økt historisk bevisstgjøring om både datidens befolkning og landskap. I dette arbeidet bør også refotografering av motiv som viser konkrete krigshandlinger inngå. Bildeparet her viser hvorfor. Den 23.august 1944 kl. 11:55 ble Vardø utsatt for et massivt russisk flyangrep bestående av 50 bombefly og 70 jagerfly. Målet var den tyske okkupasjonsmaktens forsvarsposisjoner, men angrepet gikk likevel mest ut over lokalbefolkningen. I Vardø døde 14 sivile, 150 bygninger brant ned og byens sentrum ble lagt i ruiner. Fra en høyde på fastlandet ble den enorme bybrannen foreviget av en tilfeldig fotograf, og bildet - som senere er brukt i mange bøker - er nærmest blitt et ikon over Vardø bys tragiske krigsskjebne. Ser man byen fra samme sted i dag er det vanskelig å forstå hvilke drama og lidelser som fant sted her under krigens aller siste fase.

Personen på bildet er Oskar Puschmann.

Personen på bildet er Oskar Puschmann.

Personen på bildet er Oskar Puschmann.

Personen på bildet er Oskar Puschmann.

Navnet Dyrskard på Haukelifjell er nok ikke knyttet til husdyra som beiter her, men til tidligere reintrekk og reinfangst. Dette er høytliggende snaufjell og landskapet her er derfor i langt mindre grad utsatt for gjengroing enn landskapet i det varmere fjellskogbeltet. I 1905 beitet kyr regelmessig i Dyrskards dalsider, mens det i dag helst er streifende sau som utnytter beiteressursene. Å se husdyr på beite øker gjerne landskapsopplevelsen for de reisende.

I Norge startet jernbaneeventyret i 1854 med Christiania-Eidsvollbanen, og i løpet av 40 år ble mange nye linjer åpnet. Jernbanen medførte en rekke samfunnsmessige endringer. I 1879 åpnet Smålensbanen mellom hovedstaden og Østfoldbyene. Dermed ble også attraktive fjordområder tilgjengelig for en stadig mer rekreasjonssøkende bybefolkning. Bygging av Nordstrand Bad rundt 1890 var en del av dette bildet. I dag er området fullstendig nedbygd.