Typisk landskap påvirket av elveavsatt materiale, der man kan finne Fluvisol. Her fra Målselv i Troms.
Fluvisol kjennetegnes av at det er ungt, selvdrenert jordsmonn som er dannet i materiale avsatt i elver og bekker. Innenfor gruppa er det stor variasjon i jordegenskapene.
Kjennetegn
Navnet Fluvisol kommer av det latinske ordet fluvius, som betyr elv. Fluvisols har et ungt og lite utviklet jordsmonn som bærer preg av at opphavs- materialet er avsatt i strømmende vann og at nytt materiale blir tilført under flomperioder. I det norske jordkartleggingsprogrammet vil jorda identifiseres som Fluvisol dersom jorda er elve- eller bekkeavsatt, og ikke har egenskaper som klassifiserer jorda til en annen jordgruppe. I de fleste Fluvisols kan man se stratifiseringen fra da løsmassen ble avsatt. Fluvisols finnes spredt over hele landet, men sjelden i stor utbredelse. Unntaket er Målselv kommune i Troms som har en svært høy andel Fluvisols.
Stratifisering
Fordi nytt materiale har blitt tilført denne jorda under flomperioder, er jordsmonnet lagdelt. De forskjellige lagene kan ha vekslende tekstur og vekslende innhold av organisk materiale. Sedimentasjon under lav vannføring kan for eksempel gi lag med relativt fin tekstur, som silt, men sedimentasjon under høy vannføring kan gi lag med grovere tekstur, som sand. Fluvisol har ofte lagdeling med vekslende innhold av sand, silt, leir og grus. Begravde organiske lag er heller ikke uvanlig, selv om innholdet av organisk materiale i overflatesjiktet ofte er lavt.
Vekstforhold
Fluvisol er en av jordgruppene som kjennetegnes av manglende jordsmonnutvikling og jordstruktur under overflatesjiktet. Det vil si at jord ikke er stabilt bundet sammen i aggregater, men er mer massiv og dermed utsatt for pakking og kjøreskader når jorda er våt.
Ettersom Fluvisol ofte ligger i flomutsatte områder kan jorda være utsatt for oversvømmelse i flomperioder og være påvirket av grunnvann. Innhold av næringsstoffer er avhengig av opphavsmaterialet.