• Erling Fløistad
    Dr. Marcel Naumann fra Universitetet i Göttingen presenterte oppmuntrende tall om klimafotavtrykket til potet på potetkonferansen EAPR 2024 på Fornebu 9. juli. Her er han sammen med og Arne Hermansen fra NIBIO..
  • Erling Fløistad
    Marcell Naumann fra universitetet i Göttingen fortalte at dyring av potet bare har halvparten av klimagassutslippene sammenlignet med dyrking av mais, ris eller hvete.
  • Dan Aamlid
    Mjødurt (Filipendula ulmaria) er en flerårig plante. Den blomstrer fra juni til august, med mange små kremhvite blomster med sterk duft. Les mer her: https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/256/
  • Dan Aamlid
    Firkantperikum (Hypericum maculatum) er en flerårig urt i perikumfamilien.
  • Dan Aamlid
    Firkantperikum (Hypericum maculatum) er en flerårig urt i perikumfamilien.
  • Dan Aamlid
    Firkantperikum (Hypericum maculatum) er en flerårig urt i perikumfamilien.
  • Dan Aamlid
    Balderbrå (Tripleurospermum inodorum).
  • Dan Aamlid
    Burot Artemisia vulgaris
  • Dan Aamlid
    Hvete (Triticum aestivum).
  • Dan Aamlid
    Bygg
  • Nora Hua Ly Kok
    Illustrasjon av sjiktene i én type Gleysol: Umbric Gleysol. Umbric viser til at jorda har et plogsjikt med 6-35 prosent organisk materiale og er av næringsfattig opphavsmateriale.
  • Siri Svendgård-Stokke
    Landskapsbilde som viser et område dominert av Gleysol i Hustadvika.
  • Nora Hua Ly Kok
    Gleysol uten velfungerede dreneringstiltak gir dårlig vekst forkulturplanter.
  • Siri Svendgård-Stokke
    Et kjennetegn på gleysol er at jorda har en gråblå basisfarge med rød farge rundt porene.
  • Siri Svendgård-Stokke
    Jordprofil av umbric Gleysol. Umbric viser til at jorda har et plogsjikt med 6-35 prosent organisk materiale og er av næringsfattig opphavsmateriale.
  • Dan Aamlid
    Brunskogsnegl (Arion vulgaris) er registrert i nesten halvparten av Norges kommuner. Den er vanlig langs kysten fra svenskegrensa til Troms. I innlandet finnes det spredte forekomster. I Norge har den fått mange navn: mordersnegl, iberiasnegl, iberiaskogsnegl, brunsnegl og Arion lusitanicus. Ofisielt norsk navn på denne arten er brunskogsnegl, med det vitenskaplige navnet Arion vulgaris. Når brunskogsneglen først er etablert i et område, vil det kreves fantasi og dugnadsånd for å holde den i sjakk.
  • Dan Aamlid
    Brunskogsnegl (Arion vulgaris) er registrert i nesten halvparten av Norges kommuner. Den er vanlig langs kysten fra svenskegrensa til Troms. I innlandet finnes det spredte forekomster. I Norge har den fått mange navn: mordersnegl, iberiasnegl, iberiaskogsnegl, brunsnegl og Arion lusitanicus. Ofisielt norsk navn på denne arten er brunskogsnegl, med det vitenskaplige navnet Arion vulgaris. Når brunskogsneglen først er etablert i et område, vil det kreves fantasi og dugnadsånd for å holde den i sjakk.
  • Siri Svendgård-Stokke
    Typisk landskap påvirket av elveavsatt materiale, der man kan finne Fluvisol. Her fra Målselv i Troms. Fluvisol kjennetegnes av at det er ungt, selvdrenert jordsmonn som er dannet i materiale avsatt i elver og bekker. Innenfor gruppa er det stor variasjon i jordegenskapene. Kjennetegn Navnet Fluvisol kommer av det latinske ordet fluvius, som betyr elv. Fluvisols har et ungt og lite utviklet jordsmonn som bærer preg av at opphavs- materialet er avsatt i strømmende vann og at nytt materiale blir tilført under flomperioder. I det norske jordkartleggingsprogrammet vil jorda identifiseres som Fluvisol dersom jorda er elve- eller bekkeavsatt, og ikke har egenskaper som klassifiserer jorda til en annen jordgruppe. I de fleste Fluvisols kan man se stratifiseringen fra da løsmassen ble avsatt. Fluvisols finnes spredt over hele landet, men sjelden i stor utbredelse. Unntaket er Målselv kommune i Troms som har en svært høy andel Fluvisols. Stratifisering Fordi nytt materiale har blitt tilført denne jorda under flomperioder, er jordsmonnet lagdelt. De forskjellige lagene kan ha vekslende tekstur og vekslende innhold av organisk materiale. Sedimentasjon under lav vannføring kan for eksempel gi lag med relativt fin tekstur, som silt, men sedimentasjon under høy vannføring kan gi lag med grovere tekstur, som sand. Fluvisol har ofte lagdeling med vekslende innhold av sand, silt, leir og grus. Begravde organiske lag er heller ikke uvanlig, selv om innholdet av organisk materiale i overflatesjiktet ofte er lavt. Vekstforhold Fluvisol er en av jordgruppene som kjennetegnes av manglende jordsmonnutvikling og jordstruktur under overflatesjiktet. Det vil si at jord ikke er stabilt bundet sammen i aggregater, men er mer massiv og dermed utsatt for pakking og kjøreskader når jorda er våt. Ettersom Fluvisol ofte ligger i flomutsatte områder kan jorda være utsatt for oversvømmelse i flomperioder og være påvirket av grunnvann. Innhold av næringsstoffer er avhengig av opphavsmaterialet.
  • Helene Stav
    Fluvialt materiale med lagdelinger. Fluvisol kjennetegnes av at det er ungt, selvdrenert jordsmonn som er dannet i materiale avsatt i elver og bekker. Innenfor gruppa er det stor variasjon i jordegenskapene. Kjennetegn Navnet Fluvisol kommer av det latinske ordet fluvius, som betyr elv. Fluvisols har et ungt og lite utviklet jordsmonn som bærer preg av at opphavs- materialet er avsatt i strømmende vann og at nytt materiale blir tilført under flomperioder. I det norske jordkartleggingsprogrammet vil jorda identifiseres som Fluvisol dersom jorda er elve- eller bekkeavsatt, og ikke har egenskaper som klassifiserer jorda til en annen jordgruppe. I de fleste Fluvisols kan man se stratifiseringen fra da løsmassen ble avsatt. Fluvisols finnes spredt over hele landet, men sjelden i stor utbredelse. Unntaket er Målselv kommune i Troms som har en svært høy andel Fluvisols. Stratifisering Fordi nytt materiale har blitt tilført denne jorda under flomperioder, er jordsmonnet lagdelt. De forskjellige lagene kan ha vekslende tekstur og vekslende innhold av organisk materiale. Sedimentasjon under lav vannføring kan for eksempel gi lag med relativt fin tekstur, som silt, men sedimentasjon under høy vannføring kan gi lag med grovere tekstur, som sand. Fluvisol har ofte lagdeling med vekslende innhold av sand, silt, leir og grus. Begravde organiske lag er heller ikke uvanlig, selv om innholdet av organisk materiale i overflatesjiktet ofte er lavt. Vekstforhold Fluvisol er en av jordgruppene som kjennetegnes av manglende jordsmonnutvikling og jordstruktur under overflatesjiktet. Det vil si at jord ikke er stabilt bundet sammen i aggregater, men er mer massiv og dermed utsatt for pakking og kjøreskader når jorda er våt. Ettersom Fluvisol ofte ligger i flomutsatte områder kan jorda være utsatt for oversvømmelse i flomperioder og være påvirket av grunnvann. Innhold av næringsstoffer er avhengig av opphavsmaterialet.