• Elgku med kalv - Foto John Yngvar Larsson - NIBIO.JPG
    John Yngvar Larsson
    elg
    furu Pinus sylvestris
    snø
    vinter
    skogbruk
    skogskjøtsel
    flora og fauna
    dyr Animalia
    pattedyr Mammalia
    ville dyr
    partåede hovdyr Artiodactyla
    hjortefamilien Cervidae
    elg Alces alces
    årstider
    lukket hogst
    Elgku med kalv. Ei elgku har vært på hogstflata og spist på ferske skudd av rogn og selje. En økning i andel lukka hogster på bekostning av flatehogst vil kunne gi dårligere tilgang på mat for hjortedyra.
  • DA_20240403-143120.jpg
    Dan Aamlid
    Lindelav
    Stor lindelav Parmelina tiliacea
    flora og fauna
    lav
    skogbruk
    skogskader
    Stor lindelav (Parmelina tiliacea), vokser på stammer av løvtrær eller stein. Østlandet og langs kysten til Sogn og Fjordane, videre i Nordland (Se artsdatabanken for utbredelse)
  • DA_20240403-143139.jpg
    Dan Aamlid
    Lindelav
    Stor lindelav Parmelina tiliacea
    flora og fauna
    lav
    skogbruk
    skogskader
    Stor lindelav (Parmelina tiliacea), vokser på stammer av løvtrær eller stein. Østlandet og langs kysten til Sogn og Fjordane, videre i Nordland (Se artsdatabanken for utbredelse)
  • DA_20240403-140530.jpg
    Dan Aamlid
    Hypogymnia physodes
    flora og fauna
    kvistlav
    lav
    pionerart
    soral
    Vanlig kvistlav (Hypogymnia physodes). Bladlavlav, grå overside og svart under. Leppeformet soral i lobeendene. Vanlig på trær. En pionerart på fattigbarkstrær. Vanlig i hele landet.
  • DA_20240403-140553.jpg
    Dan Aamlid
    Hypogymnia physodes
    flora og fauna
    kvistlav
    lav
    pionerart
    soral
    Vanlig kvistlav (Hypogymnia physodes). Bladlavlav, grå overside og svart under. Leppeformet soral i lobeendene. Vanlig på trær. En pionerart på fattigbarkstrær. Vanlig i hele landet.
  • DA_20240403-143224.jpg
    Dan Aamlid
    lav
    flora og fauna
    Ospekantlav Lecanora allophana
    ospekantlav
    Ospekantlav Lecanora allophana, vanlig over hele landet. På osp.
  • DA_20240403-143216.jpg
    Dan Aamlid
    lav
    flora og fauna
    Ospekantlav Lecanora allophana
    ospekantlav
    Ospekantlav Lecanora allophana, vanlig over hele landet. På osp.
  • DA_20240403-140435-2.jpg
    Dan Aamlid
    Platismatia glauca
    flora og fauna
    lav
    papirlav
    Papirlav (Platismatia Glauca) tilhører de tynne og glatte bladlavene. Overside oftest grå/gråbrun, mens undersiden er brun. Vanlig på trær i hele landet.
  • DA_20240403-142302.jpg
    Dan Aamlid
    lav
    messinglav
    flora og fauna
    messinglav Xanthoria sp.
    messinglav Xanthoria parietina
    Vanlig messinglav Xanthoria parietina. Lettkjennelig med sitt lysende oransje thallus. Ofte på osp.
  • DA_20240403-135652.jpg
    Dan Aamlid
    Hassel
    flora og fauna
    hassel Corylus avellana
    planter Plantae
    pollen
    pollenallergi
    rakler
    skogbruk
    skogstrær
    trær
    Hassel er et av de første trærne som blomstrer om våren. Raklene er hanblomsterstanden, og inneholder pollen. Hunbblomstene er små, med røde små arr (2-3 mm).
  • DA_20240403-135712.jpg
    Dan Aamlid
    Hassel
    flora og fauna
    hassel Corylus avellana
    planter Plantae
    pollen
    pollenallergi
    rakler
    skogbruk
    skogstrær
    trær
    Hassel er et av de første trærne som blomstrer om våren. Raklene er hanblomsterstanden, og inneholder pollen. Hunbblomstene er små, med røde små arr (2-3 mm).
  • DA_20240403-135755.jpg
    Dan Aamlid
    Hassel
    flora og fauna
    hassel Corylus avellana
    planter Plantae
    pollen
    pollenallergi
    rakler
    skogbruk
    skogstrær
    trær
    Hassel er et av de første trærne som blomstrer om våren. Raklene er hanblomsterstanden, og inneholder pollen. Hunbblomstene er små, med røde små arr (2-3 mm).
  • DA_20240403-135633.jpg
    Dan Aamlid
    Hassel
    flora og fauna
    hassel Corylus avellana
    planter Plantae
    pollen
    pollenallergi
    rakler
    skogbruk
    skogstrær
    trær
    Hassel er et av de første trærne som blomstrer om våren. Raklene er hanblomsterstanden, og inneholder pollen. Hunbblomstene er små, med røde små arr (2-3 mm).
  • DA_20240401-150947-2-NEF-DxO_DeepPRIME XD2.jpg
    Dan Aamlid
    Bleiktjafs Evernia prunastri
    flora og fauna
    lav
    Bleiktjafs (Evernia prunastri) er en vanlig lav
  • DA_20240401-151044-NEF-DxO_DeepPRIME XD2.jpg
    Dan Aamlid
    Bleiktjafs Evernia prunastri
    flora og fauna
    lav
    Bleiktjafs (Evernia prunastri) er en vanlig lav
  • DA_20240401-153959.jpg
    Dan Aamlid
    Bleiktjafs Evernia prunastri
    flora og fauna
    lav
    Bleiktjafs (Evernia prunastri) er en vanlig lav. Bildet viser hovedsakelig undersiden som vanligvis er lys (i forhold til enn oversiden).
  • DA_20240401-153902.jpg
    Dan Aamlid
    Bleiktjafs Evernia prunastri
    flora og fauna
    lav
    Bleiktjafs (Evernia prunastri) er en vanlig lav
  • DA_20240401-150505.jpg
    Dan Aamlid
    allergi
    flora og fauna
    Hassel
    hassel Corylus avellana
    planter Plantae
    pollen
    pollenallergi
    skogbruk
    skogstrær
    trær
    Hassel er et av de første trærne som blomstrer om våren. Raklene er hanblomsterstanden, og inneholder pollen. Hunbblomstene er små, med røde små arr (2-3 mm).
  • 2012-06-14-17.55.19 ZS retouched.jpg
    Dan Aamlid
    sopp
    skogskader
    skoghelse
    plantehelse
    landbruk
    flora og fauna
    Furubarskålrust Coleosporium tussilaginis
    fremmede arter
    skogbruk
    Furubarskålrust (Coleosporium tussilaginis). Furubarskålrustsopp forekommer i hele landet. På furunåler vanlig til Saltdal. Også funnet i indre Troms. De vanligste mellomverter er klokker (Campanula) til Finnmark, marimjeller (Melampyrum) til Finnmark og hestehov (Tussilago farfara) til Bindal (fra skogskader.no).
  • DA_20200727-110505.jpg
    Dan Aamlid
    skogskader
    skogbruk
    Overvintring
    orebladbille
    or
    Larve
    insekter
    Galerucella lineola
    flora og fauna
    Stripet orebladbille
    Stripet orebladbille Galerucella lineola
    Stripet orebladbille (Galerucella lineola) er utbredt i lavlandet i Sør-Norge sør for Møre og Romsdal. Den angriper særlig gråor. Larvene og de voksne billene eter bladverket, men lar bladnervene stå igjen. Arten kan ha masseforekomster på gråor og snaueter da trærne slik at skogen står brunrød over store områder. Ved angrep flere år i strekk kan trærne dø. Orebladbillen angriper særlig gråor, mens svartora kan stå grønn og frisk under masseangrep. Orebladbillen overvintrer som voksen og legger egg på orebladene når de springer ut om våren. Billen er 4-5 mm lang, brungul med svart underside og mørke felter på brystet og dekkvingene. Larvene eter på bladene og er ferdig utviklet utpå ettersommeren. Arten har hatt flere store angrep i oreskogen på Vestlandet. Den kan drepe trær dersom angrepene strekker seg over flere år, men fordi gråor har liten betydning i skogbruket her til lands har billen liten økonomisk betydning (fra skogskader.no). Stripet orebladbille (Galerucella lineola) (det: Torstein Kvamme, NIBIO, 3.9.2020) Fotografert Sjøholt, Ålesund. 27.7.2020
  • Camponotus ligniperdus 01-17 HF Retusj lev skarpet .jpg
    Karsten Sund
    flora og fauna
    dyr Animalia
    insekter Insecta Hexapoda
    årevinger Hymenoptera
    maur Formicidae
    stokkmaur Camponotus
    varmekjær stokkmaur Camponotus ligniperdus
    flygemaur og vingemaur
    Varmekjær stokkmaur (Camponotus ligniperda, vingeløs dronning) har sin utbredelse i lavlandet i Sør-Norge. Den kan gjøre skader i hus ved å bygge sitt reir i bygningsmaterialer, men de eter ikke trevirke. Gamle, råteangrepne, hule trær og stubber er stokkmaurens naturlige tilholdssted. Der gnager den hulrom, legger sine egg og forer sine larver. Maursamfunnet består ofte av mange tusen individer. Hus og hytter i skogsterreng med bartrær kan ofte bli valgt som tilholdssted av stokkmaur. Den befruktede hunnen kan starte opp et samfunn i en råteangrepet stokk eller bjelke. Etter hvert som samfunnet vokser i størrelse, vil maurene utvide sitt boligområde til friskt trevirke. Maurene lever ikke av trevirke slik som de vanlige treborende insektene. Sin næring henter de andre steder, som regel ute i skogen. Det går derfor alltid veier ut fra et stokkmaursamfunn. De er som regel godt skjult og kan gå langt under jorda..
  • DA_20220822-191928.jpg
    Dan Aamlid
    bark
    eik
    folkehelse
    fraluftsliv
    friluftsliv
    friområde
    kulturlandskap
    rekreasjon
    trær
    eik Quercus sp.
    flora og fauna
    Bildet er fra Breivoll gård i Ås kommune.
  • DA_20240308-134527.jpg
    Dan Aamlid
    fjell
    fjellandskap
    gran Picea abies
    is
    klimaendringer
    landskap
    snø
    trelag
    vinter
    årstider
    flora og fauna
  • 10e Fukteng vendelrot_Altervassmyra_Vega_030703_MIA (2).JPG
    Michael Angeloff
    flora og fauna
    planter Plantae
    vegetasjonstyper
    10. åpen mark i låglandet
    10e fukt- og strandenger
    10e fukt- og strandenger er en vegetasjonstype samansett av fleire til dels ulike undertypar, både fuktige og vekselfuktige. Fuktenga er lokalisert til dårlig drenerte senkingar, ofte knytt til eldre kulturmark. Karakteristiske artar i fuktenga er enghumleblom, hundekjeks, marikåpe, mjødurt og sølvbunke. Strandenga er lokalisert til soner over den ustabile saltbetinga vegetasjonen i fjæresona. Tilførsel av tang og anna organisk materiale sikrar god næringstilgang. Dette skaper frodig vegetasjon av urter, gras og halvgras. Karakteristiske artar i strandenga er vendelrot, mjødurt, strandkvann og raudsvingel.