Skogfiol Viola riviniana

Spisslønn (Acer platanoides) i blomst.

Strandvortemelk (Euphorbia palustris) er vanlig langs havstrender fra svenskegrensa til Mandal Planten har hvit melkesaft som er giftig.

Korsknapp (Glechoma hederacea L.) er en plante i leppeblomstfamilien. Se også https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/1607/

Smålom (Gavia stellata) er en fugleart i familien lommer. Den har i vår- og sommerdrakt mørk brungrå rygg, som i motsetning til hos storlommen ikke har hvite flekker, og en mørk, rødbrun strupeflekk. På avstand kan denne strupeflekken se ut som storlommens svarte strupeflekk. Fuglene veier bare 1–2 kg, men ser ikke særlig mye mindre ut enn storlom (snl.no).

Stemorsblom eller Natt og dag (Viola tricolor).

Pinselilje (Narcissus poeticus).

Gravmyrt (Vinca minor) er vurdert av Artsdatabankens ekspertpanel for karplanter til Svært høy risiko SE som en fremmedart.Gravmyrt er en flerårig teppedannende urt med krypende, rotslående stengler. Den blomstrer rikelig, men setter ikke frø i Norge, trolig fordi bare én genetisk type er til stede. Den danner store, kompakte matter. Arten kommer opprinnelig fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Man antar at gravmyrt kan ha kommet til Norge som prydplante og kanskje som medisinplante allerede i senmiddelalderen (Artsdatabanken.no).

Gravmyrt (Vinca minor) er vurdert av Artsdatabankens ekspertpanel for karplanter til Svært høy risiko SE som en fremmedart.Gravmyrt er en flerårig teppedannende urt med krypende, rotslående stengler. Den blomstrer rikelig, men setter ikke frø i Norge, trolig fordi bare én genetisk type er til stede. Den danner store, kompakte matter. Arten kommer opprinnelig fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Man antar at gravmyrt kan ha kommet til Norge som prydplante og kanskje som medisinplante allerede i senmiddelalderen (Artsdatabanken.no).

Japanmagnolia (Magnolia kobus).

Gjøkesyre (Oxalis acetosella).

Fiolstein (Trentepohlia iolithus) er en grønnalgeart som består av grenete celletråder som slutter seg sammen og danner et rødbrunt skorpeaktig belegg på stein i steinurer, ofte langs vei- og jernbaneskråninger. Den rødbrune fargen skyldes et fargestoff i cellene som dekker over det grønne klorofyllet (https://snl.no/fiolstein).

Skrubbær (Chamaepericlymenum suecicum) Skrubbær er en flerårig urt i kornellfamilien med små svarte blomster omgitt av store hvite blader som ser ut som kronblad, og med glinsende røde bær på ettersommeren. Skrubbær er en veldig vanlig art i nesten hele landet, unntatt snaufjellet og lavlandet på Østlandet. Fruktene er spiselige, men smakløse (snl.no).

Fjellsmelle (Silene acaulis) Fjellsmelle er en flerårig urt i nellikfamilien. Planten er 2–5 cm høy og er tett og tueformet, med smale blad og røde blomster. Fjellsmelle vokser i tette tuer eller matter (snl.no).

Hestehov (Tussilago farfara) er vanlig vårplante for eksempel langs veikanter..

Hestehov (Tussilago farfara) er vanlig vårplante for eksempel langs veikanter..

Bildet er fra en serie bilder som dokumenterer forsøk med lukkede hogster. Gammelt forsøksfelt gir ny kunnskap om lukkede hogster Tekst og bilder: Kjersti Holt Hanssen, NIBIO Økt interesse for lukkede hogstformer gjør at vi trenger mer kunnskap om hvordan disse påvirker trær og økosystem. Noen forsøksfelt i skogene våre har en over hundre år lang historie. De hjelper forskerne med å finne svar. Lukket hogst og bledning Ved lukket hogst tas bare en andel av trærne ut. Gruppehogster, skjermstillinger og bledning er de vanligste formene for lukket hogst. Bledning forutsetter at skogen har god sjiktning, med blanding av små, mellomstore og store trær. Ved bledningshogst tas de største trærne ut, i tillegg til syke eller skadde trær. Hogsten gjentas med ca. 10-20 års mellomrom. Langsiktige feltforsøk i skog NIBIO har flere hundre feltforsøk i skog, spredt over hele landet. De første ble etablert i 1917, da Skogforsøksvesenet ble opprettet. Formålet har tradisjonelt vært å studere skogens vekst, men forsøkene benyttes i stadig større grad også til andre formål, som studier av biologisk mangfold eller effekter av klimaendringer.

Også ved bledningshogst skal noen trær stå igjen som livsløpstrær, og bidra til det biologiske mangfoldet. Rødrandkjuke trives på gamle høystubber. Bildet er fra en serie bilder som dokumenterer forsøk med lukkede hogster. Gammelt forsøksfelt gir ny kunnskap om lukkede hogster Tekst og bilder: Kjersti Holt Hanssen, NIBIO Økt interesse for lukkede hogstformer gjør at vi trenger mer kunnskap om hvordan disse påvirker trær og økosystem. Noen forsøksfelt i skogene våre har en over hundre år lang historie. De hjelper forskerne med å finne svar. Lukket hogst og bledning Ved lukket hogst tas bare en andel av trærne ut. Gruppehogster, skjermstillinger og bledning er de vanligste formene for lukket hogst. Bledning forutsetter at skogen har god sjiktning, med blanding av små, mellomstore og store trær. Ved bledningshogst tas de største trærne ut, i tillegg til syke eller skadde trær. Hogsten gjentas med ca. 10-20 års mellomrom. Langsiktige feltforsøk i skog NIBIO har flere hundre feltforsøk i skog, spredt over hele landet. De første ble etablert i 1917, da Skogforsøksvesenet ble opprettet. Formålet har tradisjonelt vært å studere skogens vekst, men forsøkene benyttes i stadig større grad også til andre formål, som studier av biologisk mangfold eller effekter av klimaendringer.

Også ved bledningshogst skal noen trær stå igjen som livsløpstrær, og bidra til det biologiske mangfoldet. Rødrandkjuke trives på gamle høystubber. Bildet er fra en serie bilder som dokumenterer forsøk med lukkede hogster. Gammelt forsøksfelt gir ny kunnskap om lukkede hogster Tekst og bilder: Kjersti Holt Hanssen, NIBIO Økt interesse for lukkede hogstformer gjør at vi trenger mer kunnskap om hvordan disse påvirker trær og økosystem. Noen forsøksfelt i skogene våre har en over hundre år lang historie. De hjelper forskerne med å finne svar. Lukket hogst og bledning Ved lukket hogst tas bare en andel av trærne ut. Gruppehogster, skjermstillinger og bledning er de vanligste formene for lukket hogst. Bledning forutsetter at skogen har god sjiktning, med blanding av små, mellomstore og store trær. Ved bledningshogst tas de største trærne ut, i tillegg til syke eller skadde trær. Hogsten gjentas med ca. 10-20 års mellomrom. Langsiktige feltforsøk i skog NIBIO har flere hundre feltforsøk i skog, spredt over hele landet. De første ble etablert i 1917, da Skogforsøksvesenet ble opprettet. Formålet har tradisjonelt vært å studere skogens vekst, men forsøkene benyttes i stadig større grad også til andre formål, som studier av biologisk mangfold eller effekter av klimaendringer.

Et godt sjiktet bestand gir mulighet for bledningshogst. Bildet er fra en serie bilder som dokumenterer forsøk med lukkede hogster. Gammelt forsøksfelt gir ny kunnskap om lukkede hogster Tekst og bilder: Kjersti Holt Hanssen, NIBIO Økt interesse for lukkede hogstformer gjør at vi trenger mer kunnskap om hvordan disse påvirker trær og økosystem. Noen forsøksfelt i skogene våre har en over hundre år lang historie. De hjelper forskerne med å finne svar. Lukket hogst og bledning Ved lukket hogst tas bare en andel av trærne ut. Gruppehogster, skjermstillinger og bledning er de vanligste formene for lukket hogst. Bledning forutsetter at skogen har god sjiktning, med blanding av små, mellomstore og store trær. Ved bledningshogst tas de største trærne ut, i tillegg til syke eller skadde trær. Hogsten gjentas med ca. 10-20 års mellomrom. Langsiktige feltforsøk i skog NIBIO har flere hundre feltforsøk i skog, spredt over hele landet. De første ble etablert i 1917, da Skogforsøksvesenet ble opprettet. Formålet har tradisjonelt vært å studere skogens vekst, men forsøkene benyttes i stadig større grad også til andre formål, som studier av biologisk mangfold eller effekter av klimaendringer.

Elgku med kalv. Ei elgku har vært på hogstflata og spist på ferske skudd av rogn og selje. En økning i andel lukka hogster på bekostning av flatehogst vil kunne gi dårligere tilgang på mat for hjortedyra.