Geitrams (Chamerion angustifolium) er en flerårig plante som kan bli opptil 2 meter høy. Den blomstrer i juli og august, med store rosa blomster i en lang klase.

Rødknapp (Knautia arvensis).

Mjødurt (Filipendula ulmaria) er en flerårig plante. Den blomstrer fra juni til august, med mange små kremhvite blomster med sterk duft. Les mer her: https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/256/

Firkantperikum (Hypericum maculatum) er en flerårig urt i perikumfamilien.

Firkantperikum (Hypericum maculatum) er en flerårig urt i perikumfamilien.

Firkantperikum (Hypericum maculatum) er en flerårig urt i perikumfamilien.

Balderbrå (Tripleurospermum inodorum).

Engreverumpe (Alopecurus pratensis subsp. pratensis).

Burot Artemisia vulgaris

Hvete (Triticum aestivum).

Dysterskrinet er et vakkert lite skrin med skyvelokk, og er det eldste kjente eksempel på karveskurd, laget omlag år 300 – 400 e.Kr. i romersk jernalder, altså for 1500 år siden. Skrinet ble funnet på Dyster i Ås kommune i 1870 under uttak av grus i forbindelse med jernbaneutbygging. Det lå i et hellelagt gravkammer som også inneholdt en bronsekjele med bein fra ei ku og en hund. Inne i skrinet lå en bronsenål, deler av et sølvbeslag og et stykke av en betalingsring i gull. Det er forunderlig hvor godt det er bevart. Årsaken er for det første at det var meget gode bevaringsforhold i gravkammeret. Gjenstandene ble bevart i et lufttett rom og de var heller ikke i kontakt med jord. Den andre årsaken er at skrinet var skåret i barlind. Barlind er et sterkt og smidig materiale med særs god holdbarhet. Trevirket inneholder taxin som gjør det råte- og nedbrytningsbestandig. Lokket er 1,5 millimeter tykt og glir i et svalehalespor. Trevirkets hardhet gjør det mulig å skjære et detaljert og rikt mønster i miniformat, slik vi finner i skyvelokket.

Brunskogsnegl (Arion vulgaris) er registrert i nesten halvparten av Norges kommuner. Den er vanlig langs kysten fra svenskegrensa til Troms. I innlandet finnes det spredte forekomster. I Norge har den fått mange navn: mordersnegl, iberiasnegl, iberiaskogsnegl, brunsnegl og Arion lusitanicus. Ofisielt norsk navn på denne arten er brunskogsnegl, med det vitenskaplige navnet Arion vulgaris. Når brunskogsneglen først er etablert i et område, vil det kreves fantasi og dugnadsånd for å holde den i sjakk.

Brunskogsnegl (Arion vulgaris) er registrert i nesten halvparten av Norges kommuner. Den er vanlig langs kysten fra svenskegrensa til Troms. I innlandet finnes det spredte forekomster. I Norge har den fått mange navn: mordersnegl, iberiasnegl, iberiaskogsnegl, brunsnegl og Arion lusitanicus. Ofisielt norsk navn på denne arten er brunskogsnegl, med det vitenskaplige navnet Arion vulgaris. Når brunskogsneglen først er etablert i et område, vil det kreves fantasi og dugnadsånd for å holde den i sjakk.

Stornesle eller Brennesle (Urtica dioica). Brennesle er et navn som i dagligtale brukes om flere arter i nesleslekta i neslefamilien. Brennesle brukes også om en underart av stornesle (snl.no).

Stornesle eller Brennesle (Urtica dioica). Brennesle er et navn som i dagligtale brukes om flere arter i nesleslekta i neslefamilien. Brennesle brukes også om en underart av stornesle (snl.no).

Stornesle eller Brennesle (Urtica dioica). Brennesle er et navn som i dagligtale brukes om flere arter i nesleslekta i neslefamilien. Brennesle brukes også om en underart av stornesle (snl.no).