Personen på bildet er Gunnhild Søgaard.

Torvmark er skogareal med minst 30 cm tjukt torvlag men som på overflata ikkje har preg av myr. Myr som er grøfta og tilplanta vil etterkvart miste preg av myr. Vegetasjonen endrer seg frå å vere prega av mose, starr og bjønnskjegg til å bli dominert av lyng. Til vanleg rekner ein med at arealet ikkje lenger har preg av myr når trea er meir enn 2-3 meter høge, bestandet er slutta og tilveksten tyder på at skogen er produktiv. Med produktiv skog meiner ein årleg tilvekst på over 0,1 kubikkmeter per dekar.

Torvmark er skogareal med minst 30 cm tjukt torvlag men som på overflata ikkje har preg av myr. Myr som er grøfta og tilplanta vil etterkvart miste preg av myr. Vegetasjonen endrer seg frå å vere prega av mose, starr og bjønnskjegg til å bli dominert av lyng. Til vanleg rekner ein med at arealet ikkje lenger har preg av myr når trea er meir enn 2-3 meter høge, bestandet er slutta og tilveksten tyder på at skogen er produktiv. Med produktiv skog meiner ein årleg tilvekst på over 0,1 kubikkmeter per dekar.

Profilbilde av sjiktene i én type Leptosol: Hyperskeletic Leptsol. Hyperskeletic viser til at jorda under plogsjiktet ned til 75 cm dybde består av mer enn 80 prosent grove fragmenter. Leptosol er jordsmonn som er svært grunnt eller som har et svært høyt innhold av grus eller stein. På slik jord er det ofte begrenset hvilke planter som kan dyrkes.

Jord med svært høyt innhold av grus og stein – ett av typiske kjennetegn for Leptosol. Leptosol er jordsmonn som er svært grunnt eller som har et svært høyt innhold av grus eller stein. På slik jord er det ofte begrenset hvilke planter som kan dyrkes.

Forhøyninger og fjell i dagen tyder på tynt jordlag over fjell, og sannsynlighet for Leptosol. Leptosol er jordsmonn som er svært grunnt eller som har et svært høyt innhold av grus eller stein. På slik jord er det ofte begrenset hvilke planter som kan dyrkes.

Bildet viser et område i Stavanger kommune med synlige fjellblotninger. Denne typen Leptosol finnes som regel kun på overflatedyrka jord, ettersom fast fjell er innen 25 centimeter dybde og jorda er grunnere enn normal pløyedybde. Leptosol er jordsmonn som er svært grunnt eller som har et svært høyt innhold av grus eller stein. På slik jord er det ofte begrenset hvilke planter som kan dyrkes.

profilbilde av sjiktene i én type Leptosol: Hyperskeletic Leptsol. Hyperskeletic viser til at jorda under plogsjiktet ned til 75 cm dybde består av mer enn 80 prosent grove fragmenter. Leptosol er jordsmonn som er svært grunnt eller som har et svært høyt innhold av grus eller stein. På slik jord er det ofte begrenset hvilke planter som kan dyrkes.

Jord med svært høyt innhold av grus og stein – ett av typiske kjennetegn for Leptosol. Leptosol er jordsmonn som er svært grunnt eller som har et svært høyt innhold av grus eller stein. På slik jord er det ofte begrenset hvilke planter som kan dyrkes.

Forhøyninger og fjell i dagen tyder på tynt jordlag over fjell, og sannsynlighet for Leptosol. Leptosol er jordsmonn som er svært grunnt eller som har et svært høyt innhold av grus eller stein. På slik jord er det ofte begrenset hvilke planter som kan dyrkes.

Bildet viser et område i Stavanger kommune med synlige fjellblotninger. Denne typen Leptosol finnes som regel kun på overflatedyrka jord, ettersom fast fjell er innen 25 centimeter dybde og jorda er grunnere enn normal pløyedybde. Leptosol er jordsmonn som er svært grunnt eller som har et svært høyt innhold av grus eller stein. På slik jord er det ofte begrenset hvilke planter som kan dyrkes.

Åkerkant som viser Leptosol. Leptosol er jordsmonn som er svært grunnt eller som har et svært høyt innhold av grus eller stein. På slik jord er det ofte begrenset hvilke planter som kan dyrkes.

Histosol er organisk jordsmonn, eller myrjord, og kjennetegnes av periodevis vannmetting. Det er denne jorda som har størst karbonlager. For vellykket plantedyrking er det behov for velfungerende dreneringstiltak.

Histosol er organisk jordsmonn, eller myrjord, og kjennetegnes av periodevis vannmetting. Det er denne jorda som har størst karbonlager. For vellykket plantedyrking er det behov for velfungerende dreneringstiltak.

Histosol er organisk jordsmonn, eller myrjord, og kjennetegnes av periodevis vannmetting. Det er denne jorda som har størst karbonlager. For vellykket plantedyrking er det behov for velfungerende dreneringstiltak.

Histosol er organisk jordsmonn, eller myrjord, og kjennetegnes av periodevis vannmetting. Det er denne jorda som har størst karbonlager. For vellykket plantedyrking er det behov for velfungerende dreneringstiltak.

Illustrasjon av sjiktene i én type Histosol: Dystric Hemic Histosol. Dystric viser til at jorda har et næringsfattig opphavsmateriale og Hemic viser til middels omdanning av den organiske jorda. Histosol er organisk jordsmonn, eller myrjord, og kjennetegnes av periodevis vannmetting. Det er denne jorda som har størst karbonlager. For vellykket plantedyrking er det behov for velfungerende dreneringstiltak.

Vegetasjonssoner i fjellet. Fra våt viermyr med innslag av dvergbjørk, til tørrbakke med bjørkeskog, og opp i tørr lavhei. Rundhø, 1267 m o.h. i bakgrunnen. Rundhø er et grensefjell mellom Sør- og Nord Fron, Innlandet.

Illustrasjon av sjiktene i én type Gleysol: Umbric Gleysol. Umbric viser til at jorda har et plogsjikt med 6-35 prosent organisk materiale og er av næringsfattig opphavsmateriale.

Landskapsbilde som viser et område dominert av Gleysol i Hustadvika.

Gleysol uten velfungerede dreneringstiltak gir dårlig vekst forkulturplanter.

Et kjennetegn på gleysol er at jorda har en gråblå basisfarge med rød farge rundt porene.

Jordprofil av umbric Gleysol. Umbric viser til at jorda har et plogsjikt med 6-35 prosent organisk materiale og er av næringsfattig opphavsmateriale.

Typisk landskap påvirket av elveavsatt materiale, der man kan finne Fluvisol. Her fra Målselv i Troms. Fluvisol kjennetegnes av at det er ungt, selvdrenert jordsmonn som er dannet i materiale avsatt i elver og bekker. Innenfor gruppa er det stor variasjon i jordegenskapene. Kjennetegn Navnet Fluvisol kommer av det latinske ordet fluvius, som betyr elv. Fluvisols har et ungt og lite utviklet jordsmonn som bærer preg av at opphavs- materialet er avsatt i strømmende vann og at nytt materiale blir tilført under flomperioder. I det norske jordkartleggingsprogrammet vil jorda identifiseres som Fluvisol dersom jorda er elve- eller bekkeavsatt, og ikke har egenskaper som klassifiserer jorda til en annen jordgruppe. I de fleste Fluvisols kan man se stratifiseringen fra da løsmassen ble avsatt. Fluvisols finnes spredt over hele landet, men sjelden i stor utbredelse. Unntaket er Målselv kommune i Troms som har en svært høy andel Fluvisols. Stratifisering Fordi nytt materiale har blitt tilført denne jorda under flomperioder, er jordsmonnet lagdelt. De forskjellige lagene kan ha vekslende tekstur og vekslende innhold av organisk materiale. Sedimentasjon under lav vannføring kan for eksempel gi lag med relativt fin tekstur, som silt, men sedimentasjon under høy vannføring kan gi lag med grovere tekstur, som sand. Fluvisol har ofte lagdeling med vekslende innhold av sand, silt, leir og grus. Begravde organiske lag er heller ikke uvanlig, selv om innholdet av organisk materiale i overflatesjiktet ofte er lavt. Vekstforhold Fluvisol er en av jordgruppene som kjennetegnes av manglende jordsmonnutvikling og jordstruktur under overflatesjiktet. Det vil si at jord ikke er stabilt bundet sammen i aggregater, men er mer massiv og dermed utsatt for pakking og kjøreskader når jorda er våt. Ettersom Fluvisol ofte ligger i flomutsatte områder kan jorda være utsatt for oversvømmelse i flomperioder og være påvirket av grunnvann. Innhold av næringsstoffer er avhengig av opphavsmaterialet.