• Siri Svendgård-Stokke
    Typisk landskap påvirket av elveavsatt materiale, der man kan finne Fluvisol. Her fra Målselv i Troms. Fluvisol kjennetegnes av at det er ungt, selvdrenert jordsmonn som er dannet i materiale avsatt i elver og bekker. Innenfor gruppa er det stor variasjon i jordegenskapene. Kjennetegn Navnet Fluvisol kommer av det latinske ordet fluvius, som betyr elv. Fluvisols har et ungt og lite utviklet jordsmonn som bærer preg av at opphavs- materialet er avsatt i strømmende vann og at nytt materiale blir tilført under flomperioder. I det norske jordkartleggingsprogrammet vil jorda identifiseres som Fluvisol dersom jorda er elve- eller bekkeavsatt, og ikke har egenskaper som klassifiserer jorda til en annen jordgruppe. I de fleste Fluvisols kan man se stratifiseringen fra da løsmassen ble avsatt. Fluvisols finnes spredt over hele landet, men sjelden i stor utbredelse. Unntaket er Målselv kommune i Troms som har en svært høy andel Fluvisols. Stratifisering Fordi nytt materiale har blitt tilført denne jorda under flomperioder, er jordsmonnet lagdelt. De forskjellige lagene kan ha vekslende tekstur og vekslende innhold av organisk materiale. Sedimentasjon under lav vannføring kan for eksempel gi lag med relativt fin tekstur, som silt, men sedimentasjon under høy vannføring kan gi lag med grovere tekstur, som sand. Fluvisol har ofte lagdeling med vekslende innhold av sand, silt, leir og grus. Begravde organiske lag er heller ikke uvanlig, selv om innholdet av organisk materiale i overflatesjiktet ofte er lavt. Vekstforhold Fluvisol er en av jordgruppene som kjennetegnes av manglende jordsmonnutvikling og jordstruktur under overflatesjiktet. Det vil si at jord ikke er stabilt bundet sammen i aggregater, men er mer massiv og dermed utsatt for pakking og kjøreskader når jorda er våt. Ettersom Fluvisol ofte ligger i flomutsatte områder kan jorda være utsatt for oversvømmelse i flomperioder og være påvirket av grunnvann. Innhold av næringsstoffer er avhengig av opphavsmaterialet.
  • Helene Stav
    Fluvialt materiale med lagdelinger. Fluvisol kjennetegnes av at det er ungt, selvdrenert jordsmonn som er dannet i materiale avsatt i elver og bekker. Innenfor gruppa er det stor variasjon i jordegenskapene. Kjennetegn Navnet Fluvisol kommer av det latinske ordet fluvius, som betyr elv. Fluvisols har et ungt og lite utviklet jordsmonn som bærer preg av at opphavs- materialet er avsatt i strømmende vann og at nytt materiale blir tilført under flomperioder. I det norske jordkartleggingsprogrammet vil jorda identifiseres som Fluvisol dersom jorda er elve- eller bekkeavsatt, og ikke har egenskaper som klassifiserer jorda til en annen jordgruppe. I de fleste Fluvisols kan man se stratifiseringen fra da løsmassen ble avsatt. Fluvisols finnes spredt over hele landet, men sjelden i stor utbredelse. Unntaket er Målselv kommune i Troms som har en svært høy andel Fluvisols. Stratifisering Fordi nytt materiale har blitt tilført denne jorda under flomperioder, er jordsmonnet lagdelt. De forskjellige lagene kan ha vekslende tekstur og vekslende innhold av organisk materiale. Sedimentasjon under lav vannføring kan for eksempel gi lag med relativt fin tekstur, som silt, men sedimentasjon under høy vannføring kan gi lag med grovere tekstur, som sand. Fluvisol har ofte lagdeling med vekslende innhold av sand, silt, leir og grus. Begravde organiske lag er heller ikke uvanlig, selv om innholdet av organisk materiale i overflatesjiktet ofte er lavt. Vekstforhold Fluvisol er en av jordgruppene som kjennetegnes av manglende jordsmonnutvikling og jordstruktur under overflatesjiktet. Det vil si at jord ikke er stabilt bundet sammen i aggregater, men er mer massiv og dermed utsatt for pakking og kjøreskader når jorda er våt. Ettersom Fluvisol ofte ligger i flomutsatte områder kan jorda være utsatt for oversvømmelse i flomperioder og være påvirket av grunnvann. Innhold av næringsstoffer er avhengig av opphavsmaterialet.
  • Nora Hua Ly Kok
    Jordbor som viser typisk jord under plogsjiktet i en Fluvisol Fluvisol kjennetegnes av at det er ungt, selvdrenert jordsmonn som er dannet i materiale avsatt i elver og bekker. Innenfor gruppa er det stor variasjon i jordegenskapene. Kjennetegn Navnet Fluvisol kommer av det latinske ordet fluvius, som betyr elv. Fluvisols har et ungt og lite utviklet jordsmonn som bærer preg av at opphavs- materialet er avsatt i strømmende vann og at nytt materiale blir tilført under flomperioder. I det norske jordkartleggingsprogrammet vil jorda identifiseres som Fluvisol dersom jorda er elve- eller bekkeavsatt, og ikke har egenskaper som klassifiserer jorda til en annen jordgruppe. I de fleste Fluvisols kan man se stratifiseringen fra da løsmassen ble avsatt. Fluvisols finnes spredt over hele landet, men sjelden i stor utbredelse. Unntaket er Målselv kommune i Troms som har en svært høy andel Fluvisols. Stratifisering Fordi nytt materiale har blitt tilført denne jorda under flomperioder, er jordsmonnet lagdelt. De forskjellige lagene kan ha vekslende tekstur og vekslende innhold av organisk materiale. Sedimentasjon under lav vannføring kan for eksempel gi lag med relativt fin tekstur, som silt, men sedimentasjon under høy vannføring kan gi lag med grovere tekstur, som sand. Fluvisol har ofte lagdeling med vekslende innhold av sand, silt, leir og grus. Begravde organiske lag er heller ikke uvanlig, selv om innholdet av organisk materiale i overflatesjiktet ofte er lavt. Vekstforhold Fluvisol er en av jordgruppene som kjennetegnes av manglende jordsmonnutvikling og jordstruktur under overflatesjiktet. Det vil si at jord ikke er stabilt bundet sammen i aggregater, men er mer massiv og dermed utsatt for pakking og kjøreskader når jorda er våt. Ettersom Fluvisol ofte ligger i flomutsatte områder kan jorda være utsatt for oversvømmelse i flomperioder og være påvirket av grunnvann. Innhold av næringsstoffer er avhengig av opphavsmaterialet.
  • Siri Svendgård-Stokke
    Profilbilde av sjiktene i én type Fluvisol: Haplic Fluvisol. Fluvisol kjennetegnes av at det er ungt, selvdrenert jordsmonn som er dannet i materiale avsatt i elver og bekker. Innenfor gruppa er det stor variasjon i jordegenskapene. Kjennetegn Navnet Fluvisol kommer av det latinske ordet fluvius, som betyr elv. Fluvisols har et ungt og lite utviklet jordsmonn som bærer preg av at opphavs- materialet er avsatt i strømmende vann og at nytt materiale blir tilført under flomperioder. I det norske jordkartleggingsprogrammet vil jorda identifiseres som Fluvisol dersom jorda er elve- eller bekkeavsatt, og ikke har egenskaper som klassifiserer jorda til en annen jordgruppe. I de fleste Fluvisols kan man se stratifiseringen fra da løsmassen ble avsatt. Fluvisols finnes spredt over hele landet, men sjelden i stor utbredelse. Unntaket er Målselv kommune i Troms som har en svært høy andel Fluvisols. Stratifisering Fordi nytt materiale har blitt tilført denne jorda under flomperioder, er jordsmonnet lagdelt. De forskjellige lagene kan ha vekslende tekstur og vekslende innhold av organisk materiale. Sedimentasjon under lav vannføring kan for eksempel gi lag med relativt fin tekstur, som silt, men sedimentasjon under høy vannføring kan gi lag med grovere tekstur, som sand. Fluvisol har ofte lagdeling med vekslende innhold av sand, silt, leir og grus. Begravde organiske lag er heller ikke uvanlig, selv om innholdet av organisk materiale i overflatesjiktet ofte er lavt. Vekstforhold Fluvisol er en av jordgruppene som kjennetegnes av manglende jordsmonnutvikling og jordstruktur under overflatesjiktet. Det vil si at jord ikke er stabilt bundet sammen i aggregater, men er mer massiv og dermed utsatt for pakking og kjøreskader når jorda er våt. Ettersom Fluvisol ofte ligger i flomutsatte områder kan jorda være utsatt for oversvømmelse i flomperioder og være påvirket av grunnvann. Innhold av næringsstoffer er avhengig av opphavsmaterialet.
  • Nora Hua Ly Kok
    Illustrasjon av sjiktene i én type Fluvisol: Haplic Fluvisol. Fluvisol kjennetegnes av at det er ungt, selvdrenert jordsmonn som er dannet i materiale avsatt i elver og bekker. Innenfor gruppa er det stor variasjon i jordegenskapene. Kjennetegn Navnet Fluvisol kommer av det latinske ordet fluvius, som betyr elv. Fluvisols har et ungt og lite utviklet jordsmonn som bærer preg av at opphavs- materialet er avsatt i strømmende vann og at nytt materiale blir tilført under flomperioder. I det norske jordkartleggingsprogrammet vil jorda identifiseres som Fluvisol dersom jorda er elve- eller bekkeavsatt, og ikke har egenskaper som klassifiserer jorda til en annen jordgruppe. I de fleste Fluvisols kan man se stratifiseringen fra da løsmassen ble avsatt. Fluvisols finnes spredt over hele landet, men sjelden i stor utbredelse. Unntaket er Målselv kommune i Troms som har en svært høy andel Fluvisols. Stratifisering Fordi nytt materiale har blitt tilført denne jorda under flomperioder, er jordsmonnet lagdelt. De forskjellige lagene kan ha vekslende tekstur og vekslende innhold av organisk materiale. Sedimentasjon under lav vannføring kan for eksempel gi lag med relativt fin tekstur, som silt, men sedimentasjon under høy vannføring kan gi lag med grovere tekstur, som sand. Fluvisol har ofte lagdeling med vekslende innhold av sand, silt, leir og grus. Begravde organiske lag er heller ikke uvanlig, selv om innholdet av organisk materiale i overflatesjiktet ofte er lavt. Vekstforhold Fluvisol er en av jordgruppene som kjennetegnes av manglende jordsmonnutvikling og jordstruktur under overflatesjiktet. Det vil si at jord ikke er stabilt bundet sammen i aggregater, men er mer massiv og dermed utsatt for pakking og kjøreskader når jorda er våt. Ettersom Fluvisol ofte ligger i flomutsatte områder kan jorda være utsatt for oversvømmelse i flomperioder og være påvirket av grunnvann. Innhold av næringsstoffer er avhengig av opphavsmaterialet.
  • Siri Svendgård-Stokke
    Profilbilde og beskrivelse av sjiktene i én type Cambisol: Eutric Cambisol. Eutric viser til næringsrikt opphavsmateriale. Cambisol er selvdrenert jordsmonn med utviklet jordstruktur. Arealer med Cambisol er stort sett lettdrevne jordbruksarealer. Navnet Cambisol kommer av det italienske verbet cambiare som betyr å forandre. Navnet viser til at opphavsmaterialet er forandret av jordsmonndannende prosesser. Cambisols har gjennomgått nok forandringer til at opphavsmaterialets egenskaper ikke lenger er til stede. Men forandringene er ikke store nok til at jordsmonnet oppnår kravene til andre jordgrupper som har gjennomgått ytterligere kjemiske eller fysiske endringer, som Podzols eller Luvisols. Cambisols er utviklet i alle typer kvartærgeologiske løsmasser, men er særlig utbredt over marin grense.
  • Siri Svendgård-Stokke
    Jordbor som viser typisk jord ved 40-50 cm dybde i en Cambisol. Cambisol er selvdrenert jordsmonn med utviklet jordstruktur. Arealer med Cambisol er stort sett lettdrevne jordbruksarealer. Navnet Cambisol kommer av det italienske verbet cambiare som betyr å forandre. Navnet viser til at opphavsmaterialet er forandret av jordsmonndannende prosesser. Cambisols har gjennomgått nok forandringer til at opphavsmaterialets egenskaper ikke lenger er til stede. Men forandringene er ikke store nok til at jordsmonnet oppnår kravene til andre jordgrupper som har gjennomgått ytterligere kjemiske eller fysiske endringer, som Podzols eller Luvisols. Cambisols er utviklet i alle typer kvartærgeologiske løsmasser, men er særlig utbredt over marin grense.
  • Siri Svendgård-Stokke
    Cambisol er selvdrenert jordsmonn med utviklet jordstruktur. Arealer med Cambisol er stort sett lettdrevne jordbruksarealer. Navnet Cambisol kommer av det italienske verbet cambiare som betyr å forandre. Navnet viser til at opphavsmaterialet er forandret av jordsmonndannende prosesser. Cambisols har gjennomgått nok forandringer til at opphavsmaterialets egenskaper ikke lenger er til stede. Men forandringene er ikke store nok til at jordsmonnet oppnår kravene til andre jordgrupper som har gjennomgått ytterligere kjemiske eller fysiske endringer, som Podzols eller Luvisols. Cambisols er utviklet i alle typer kvartærgeologiske løsmasser, men er særlig utbredt over marin grense.
  • NIBIO
    Illustrasjon og beskrivelse av sjiktene i én type Cambisol: Eutric Cambisol. Eutric viser til næringsrikt opphavsmateriale. Cambisol er selvdrenert jordsmonn med utviklet jordstruktur. Arealer med Cambisol er stort sett lettdrevne jordbruksarealer. Navnet Cambisol kommer av det italienske verbet cambiare som betyr å forandre. Navnet viser til at opphavsmaterialet er forandret av jordsmonndannende prosesser. Cambisols har gjennomgått nok forandringer til at opphavsmaterialets egenskaper ikke lenger er til stede. Men forandringene er ikke store nok til at jordsmonnet oppnår kravene til andre jordgrupper som har gjennomgått ytterligere kjemiske eller fysiske endringer, som Podzols eller Luvisols. Cambisols er utviklet i alle typer kvartærgeologiske løsmasser, men er særlig utbredt over marin grense.
  • Siri Svendgård-Stokke
    Cambisol er selvdrenert jordsmonn med utviklet jordstruktur. Arealer med Cambisol er stort sett lettdrevne jordbruksarealer. Navnet Cambisol kommer av det italienske verbet cambiare som betyr å forandre. Navnet viser til at opphavsmaterialet er forandret av jordsmonndannende prosesser. Cambisols har gjennomgått nok forandringer til at opphavsmaterialets egenskaper ikke lenger er til stede. Men forandringene er ikke store nok til at jordsmonnet oppnår kravene til andre jordgrupper som har gjennomgått ytterligere kjemiske eller fysiske endringer, som Podzols eller Luvisols. Cambisols er utviklet i alle typer kvartærgeologiske løsmasser, men er særlig utbredt over marin grense.
  • Åge Nyborg
    Illustrasjon og beskrivelse av sjiktene i én type Arenosol: Dystric Arenosol. Dystric viser til næringsfattig opphavsmateriale.
  • Siri Svendgård-Stokke
    Illustrasjon og beskrivelse av sjiktene i én type Arenosol: Dystric Arenosol. Dystric viser til næringsfattig opphavsmateriale.
  • Siri Svendgård-Stokke
    Illustrasjon og beskrivelse av sjiktene i én type Arenosol: Dystric Arenosol. Dystric viser til næringsfattig opphavsmateriale.
  • JRC Soils Atlas
    Illustrasjon og beskrivelse av sjiktene i én type Arenosol: Dystric Arenosol. Dystric viser til næringsfattig opphavsmateriale.
  • JRC Soils Atlas
    Illustrasjon og beskrivelse av sjiktene i én type Arenosol: Dystric Arenosol. Dystric viser til næringsfattig opphavsmateriale.
  • Nora Hua Ly Kok
    Anthrosol er en gammel kulturjord. Jorda er selvdrenert og har et tykt matjordlag og en godt utviklet jordstruktur, dannet gjennom dyrking over lang tid. Dette er ei jord med svært gode betingelser for plantedyrking. Jordbor med homogent matjordlag fra en halv meters dybde, mye lengre ned i jorda enn vanlig pløyedybde. Les mer om jordgruppen Anthrosol i NIBIO POP https://hdl.handle.net/11250/3118543
  • Nora Hua Ly Kok
    Anthrosol er en gammel kulturjord. Jorda er selvdrenert og har et tykt matjordlag og en godt utviklet jordstruktur, dannet gjennom dyrking over lang tid. Dette er ei jord med svært gode betingelser for plantedyrking. Områder som har vært dyrket i lang tid kan gi jord med spesielt tjukt matjordlag, som vil klassifiseres som Anthrosol. Ved Utstein kloster i Stavanger er Anthrosol utbredt. Les mer om jordgruppen Anthrosol i NIBIO POP https://hdl.handle.net/11250/3118543
  • Helene Stav
    Anthrosol er en gammel kulturjord. Jorda er selvdrenert og har et tykt matjordlag og en godt utviklet jordstruktur, dannet gjennom dyrking over lang tid. Dette er ei jord med svært gode betingelser for plantedyrking. Bildet er fra Utstein Kloster i Stavanger kommune. Bildet er av en profil av sjiktene i én type Anthrosol: Hortic Anthrosol. Hortic viser til at jorda har minst 50 cm med A-sjikt. Les mer om jordgruppen Anthrosol i NIBIO POP https://hdl.handle.net/11250/3118543
  • Nora Hua Ly Kok
    Anthrosol er en gammel kulturjord. Jorda er selvdrenert og har et tykt matjordlag og en godt utviklet jordstruktur, dannet gjennom dyrking over lang tid. Dette er ei jord med svært gode betingelser for plantedyrking. Bekreftelse på at jorda er av typen Anthrosol kan man få gjennom laboratorieanalyser og historiske tegn slik som ruiner av gamle bosetninger. Les mer om jordgruppen Anthrosol i NIBIO POP https://hdl.handle.net/11250/3118543
  • Hans Petter Kristoffersen
    2f Alpin røsslynghei
  • Per K. Bjørklund
    Frodige høgstaudeenger i fjellsidene ved Nordbovatnet på Sørøya i Finnmark. Dette er områder med svært god beitekvalitet.