• Dan Aamlid
    Bjørkeblad, "oktoberfarget"
  • Dan Aamlid
    Bulkemispel (Cotoneaster bullatus) tar plassen til Vivendel.
  • Dan Aamlid
    Bulkemispel (Cotoneaster bullatus) tar plassen til Vivendel.
  • Dan Aamlid
    Bulkemispel (Cotoneaster bullatus) tar plassen til Vivendel.
  • Dan Aamlid
    Skum fra skumsikade på røsslyng
  • Dan Aamlid
    Bjørkefiltmidd (Aceria longisetosus).Bjørkegallmidder er middarter i gallmiddfamilien, Eriophyidae. De er mikroskopiske dyr som lever i knopper og blad av bjørk. Saftsugingen fører til ulike galledannelser som ikke betyr noe for trærnes vekst (snl.no).
  • Dan Aamlid
    Bjørkefiltmidd (Aceria longisetosus).Bjørkegallmidder er middarter i gallmiddfamilien, Eriophyidae. De er mikroskopiske dyr som lever i knopper og blad av bjørk. Saftsugingen fører til ulike galledannelser som ikke betyr noe for trærnes vekst (snl.no).
  • Dan Aamlid
    Bulkemispel (Cotoneaster bullatus).
  • Dan Aamlid
    Bulkemispel (Cotoneaster bullatus).
  • Dan Aamlid
    Bulkemispel (Cotoneaster bullatus) tar plassen til Vivendel
  • Dan Aamlid
    Grønnbreitege (Palomena prasina) i nymfestadium.
  • Dan Aamlid
    Grønnbreitege (Palomena prasina) i nymfestadium.
  • Dan Aamlid
    Rosegallveps (Diplolepis sp.).
  • Dan Aamlid
  • Erling Fløistad
    Bøkegallmidd (Aceria stenaspis) er årsak til at bladkanten på bøkeblader blir meget smalt innrullet mot oversiden. Kantrullingen kan ofte omfatte nesten hele bladets omkrets. Utbredt på Østlandet. Gallmidder er svært små dyr, oftest mindre enn 0,2 mm lange. De har en langstrakt, pølseformet eller kjegleformet kropp med bare to beinpar, som går ut foran på kroppen. Det er i dag vanlig å dele gallmiddartene i tre grupper ut fra symptomene de lager på vertplantene; filtmidd, galledannende gallmidd og bladmidd.
  • Erling Fløistad
    Bøkegallmidd (Aceria stenaspis) er årsak til at bladkanten på bøkeblader blir meget smalt innrullet mot oversiden. Kantrullingen kan ofte omfatte nesten hele bladets omkrets. Utbredt på Østlandet. Gallmidder er svært små dyr, oftest mindre enn 0,2 mm lange. De har en langstrakt, pølseformet eller kjegleformet kropp med bare to beinpar, som går ut foran på kroppen. Det er i dag vanlig å dele gallmiddartene i tre grupper ut fra symptomene de lager på vertplantene; filtmidd, galledannende gallmidd og bladmidd.
  • Erling Fløistad
    Bøkegallmidd (Aceria stenaspis) er årsak til at bladkanten på bøkeblader blir meget smalt innrullet mot oversiden. Kantrullingen kan ofte omfatte nesten hele bladets omkrets. Utbredt på Østlandet. Gallmidder er svært små dyr, oftest mindre enn 0,2 mm lange. De har en langstrakt, pølseformet eller kjegleformet kropp med bare to beinpar, som går ut foran på kroppen. Det er i dag vanlig å dele gallmiddartene i tre grupper ut fra symptomene de lager på vertplantene; filtmidd, galledannende gallmidd og bladmidd.
  • Erling Fløistad
    Bøkegallmidd (Aceria stenaspis) er årsak til at bladkanten på bøkeblader blir meget smalt innrullet mot oversiden. Kantrullingen kan ofte omfatte nesten hele bladets omkrets. Utbredt på Østlandet. Gallmidder er svært små dyr, oftest mindre enn 0,2 mm lange. De har en langstrakt, pølseformet eller kjegleformet kropp med bare to beinpar, som går ut foran på kroppen. Det er i dag vanlig å dele gallmiddartene i tre grupper ut fra symptomene de lager på vertplantene; filtmidd, galledannende gallmidd og bladmidd.
  • Erling Fløistad
    Bøkegallmidd (Aceria stenaspis) er årsak til at bladkanten på bøkeblader blir meget smalt innrullet mot oversiden. Kantrullingen kan ofte omfatte nesten hele bladets omkrets. Utbredt på Østlandet. Gallmidder er svært små dyr, oftest mindre enn 0,2 mm lange. De har en langstrakt, pølseformet eller kjegleformet kropp med bare to beinpar, som går ut foran på kroppen. Det er i dag vanlig å dele gallmiddartene i tre grupper ut fra symptomene de lager på vertplantene; filtmidd, galledannende gallmidd og bladmidd.
  • Erling Fløistad
    Bøkegallmidd (Aceria stenaspis) er årsak til at bladkanten på bøkeblader blir meget smalt innrullet mot oversiden. Kantrullingen kan ofte omfatte nesten hele bladets omkrets. Utbredt på Østlandet. Gallmidder er svært små dyr, oftest mindre enn 0,2 mm lange. De har en langstrakt, pølseformet eller kjegleformet kropp med bare to beinpar, som går ut foran på kroppen. Det er i dag vanlig å dele gallmiddartene i tre grupper ut fra symptomene de lager på vertplantene; filtmidd, galledannende gallmidd og bladmidd.