Balderbrå (Tripleurospermum inodorum).

Burot Artemisia vulgaris

Hvete (Triticum aestivum).

Eplevikler (Cydia pomonella) er en art av sommerfugler i familien viklere. Eplevikler er en liten, lysegrå sommerfugl med brune tverrstriper og et mørkebrunt felt ytterst på forvingene. Larvene er lyserøde.Larvene er kjent som eplemark. De lever i epler og borer en grov gang inn til kjernehuset, hvor de spiser opp kjernene. Når kjernehuset er fylt med ekskrementer, gnager de en «kloakkgang» ut til overflaten. Epler med eplemark modner fort og faller tidlig av. De voksne sommerfuglene legger egg i skumringen i juni til juli. De krever mellom 15 og 16 °C for å kunne legge egg.Epleviklere kan opptre som skadedyr. Angrepet på epler, kan periodisk redusere avlingene betydelig. Før og under andre verdenskrig forekom meget sterke angrep, men frem til 1970 var den nærmest borte. Skaden er nå igjen økende (snl.no)

Eplevikler (Cydia pomonella) er en art av sommerfugler i familien viklere. Eplevikler er en liten, lysegrå sommerfugl med brune tverrstriper og et mørkebrunt felt ytterst på forvingene. Larvene er lyserøde.Larvene er kjent som eplemark. De lever i epler og borer en grov gang inn til kjernehuset, hvor de spiser opp kjernene. Når kjernehuset er fylt med ekskrementer, gnager de en «kloakkgang» ut til overflaten. Epler med eplemark modner fort og faller tidlig av. De voksne sommerfuglene legger egg i skumringen i juni til juli. De krever mellom 15 og 16 °C for å kunne legge egg.Epleviklere kan opptre som skadedyr. Angrepet på epler, kan periodisk redusere avlingene betydelig. Før og under andre verdenskrig forekom meget sterke angrep, men frem til 1970 var den nærmest borte. Skaden er nå igjen økende (snl.no)

Rognebærmøllen er kanskje den vanligste larven å finne i epler om høsten. Rognebærmøll er en sommerfuglart i familien Yponomeutidae. Den er et av de mest fryktede skadedyrene på eple. Den naturlige vertplanten, rogn, er mest ettertraktet, men i år med lite rognebær legges eggene på eple (fruktene). Den voksne sommerfuglen er 7 millimeter lang, brun og sølvglinsende, med en mørk tverrstrek på forvingene. I hvilestilling står den med bakkroppen skrått ut i luften. Flere andre arter er svært like og svermer i hagen til samme tid, men larvene av disse lever av knopper og blad (snl.no).

Brunskogsnegl (Arion vulgaris) er registrert i nesten halvparten av Norges kommuner. Den er vanlig langs kysten fra svenskegrensa til Troms. I innlandet finnes det spredte forekomster. I Norge har den fått mange navn: mordersnegl, iberiasnegl, iberiaskogsnegl, brunsnegl og Arion lusitanicus. Ofisielt norsk navn på denne arten er brunskogsnegl, med det vitenskaplige navnet Arion vulgaris. Når brunskogsneglen først er etablert i et område, vil det kreves fantasi og dugnadsånd for å holde den i sjakk.

Brunskogsnegl (Arion vulgaris) er registrert i nesten halvparten av Norges kommuner. Den er vanlig langs kysten fra svenskegrensa til Troms. I innlandet finnes det spredte forekomster. I Norge har den fått mange navn: mordersnegl, iberiasnegl, iberiaskogsnegl, brunsnegl og Arion lusitanicus. Ofisielt norsk navn på denne arten er brunskogsnegl, med det vitenskaplige navnet Arion vulgaris. Når brunskogsneglen først er etablert i et område, vil det kreves fantasi og dugnadsånd for å holde den i sjakk.

Stornesle eller Brennesle (Urtica dioica). Brennesle er et navn som i dagligtale brukes om flere arter i nesleslekta i neslefamilien. Brennesle brukes også om en underart av stornesle (snl.no).

Stornesle eller Brennesle (Urtica dioica). Brennesle er et navn som i dagligtale brukes om flere arter i nesleslekta i neslefamilien. Brennesle brukes også om en underart av stornesle (snl.no).

Stornesle eller Brennesle (Urtica dioica). Brennesle er et navn som i dagligtale brukes om flere arter i nesleslekta i neslefamilien. Brennesle brukes også om en underart av stornesle (snl.no).