Ask vokser langs kysten fra Østfold til Sogn og Fjordane og spredt videre til Nord-Trøndelag. På Østlandet går ask litt inn i landet. Alm er vårt mest utbredte edelløvtre og går lengre nord og inn i landet. Den trives best på varme steder i Sør-Norge. Den nordligste almeforekomsten i verden er i Beiarn i Nordland. Isolerte forekomster av alm, som i Jutulhogget i Rendalen, er trolig rester etter en større utbredelse i varmetiden som startet for ca. 8000 år siden. Mens alm ble sett på som «mattreet», var ask tidligere «redskapstreet». Ask ble også brukt medisinsk som et vanndrivende middel og til sårheling. Askeavkok er brukt som medisin, men den angitte virkningen mot bl.a. kreft er ikke dokumentert. Foto: Skimuseet i Holmenkollen Motstandsdyktige trær. Noen asketrær er motstandsdyktige mot soppangrep. Dersom denne egenskapen er arvelig, er slike varianter viktige genetiske ressurser for foredling og framtidig planting av ask. Foto: Dan Aamlid, Skog og landskap Den brede vingekanten sørger for vindspredning av almefruktene. Treski ble ofte laget av ask. Almeski var kjent for å være glatte. Det ble sagt at «fanden sto bak» på almeskiene! Har vi ask og alm i naturen vår om 100 år? Begge treslagene er truet på grunn av sykdomsangrep fra sopp, og mange trær visner og dør. Takket være genetisk variasjon er noen trær motstandsdyktige mot sykdommene. Mildere klima og innførte sykdomsorganismer kan gi større og nye sykdomsangrep på alm, ask og andre trær. Både almesyke og askeskuddsyke er forårsaket av soppangrep. Trærne kan dø fordi vanntransporten stopper opp.
