Lindesvermer (Mimas tiliae) larve. Moss, Svartskjær, 26 juli 2025

Lindesvermer (Mimas tiliae) larve. Moss, Svartskjær, 26 juli 2025

Dvergbjørkspinnerlarve (Eriogaster arbusculae), Vegglifjell, Rollag, Buskerud, 1080 m o.h.

Rognebærmøllen er kanskje den vanligste larven å finne i epler om høsten. Rognebærmøll er en sommerfuglart i familien Yponomeutidae. Den er et av de mest fryktede skadedyrene på eple. Den naturlige vertplanten, rogn, er mest ettertraktet, men i år med lite rognebær legges eggene på eple (fruktene). Den voksne sommerfuglen er 7 millimeter lang, brun og sølvglinsende, med en mørk tverrstrek på forvingene. I hvilestilling står den med bakkroppen skrått ut i luften. Flere andre arter er svært like og svermer i hagen til samme tid, men larvene av disse lever av knopper og blad (snl.no).

Stripet orebladbille (Galerucella lineola) er utbredt i lavlandet i Sør-Norge sør for Møre og Romsdal. Den angriper særlig gråor. Larvene og de voksne billene eter bladverket, men lar bladnervene stå igjen. Arten kan ha masseforekomster på gråor og snaueter da trærne slik at skogen står brunrød over store områder. Ved angrep flere år i strekk kan trærne dø. Orebladbillen angriper særlig gråor, mens svartora kan stå grønn og frisk under masseangrep. Orebladbillen overvintrer som voksen og legger egg på orebladene når de springer ut om våren. Billen er 4-5 mm lang, brungul med svart underside og mørke felter på brystet og dekkvingene. Larvene eter på bladene og er ferdig utviklet utpå ettersommeren. Arten har hatt flere store angrep i oreskogen på Vestlandet. Den kan drepe trær dersom angrepene strekker seg over flere år, men fordi gråor har liten betydning i skogbruket her til lands har billen liten økonomisk betydning (fra skogskader.no).

Stripet orebladbille (Galerucella lineola) er utbredt i lavlandet i Sør-Norge sør for Møre og Romsdal. Den angriper særlig gråor. Larvene og de voksne billene eter bladverket, men lar bladnervene stå igjen. Arten kan ha masseforekomster på gråor og snaueter da trærne slik at skogen står brunrød over store områder. Ved angrep flere år i strekk kan trærne dø. Orebladbillen angriper særlig gråor, mens svartora kan stå grønn og frisk under masseangrep. Orebladbillen overvintrer som voksen og legger egg på orebladene når de springer ut om våren. Billen er 4-5 mm lang, brungul med svart underside og mørke felter på brystet og dekkvingene. Larvene eter på bladene og er ferdig utviklet utpå ettersommeren. Arten har hatt flere store angrep i oreskogen på Vestlandet. Den kan drepe trær dersom angrepene strekker seg over flere år, men fordi gråor har liten betydning i skogbruket her til lands har billen liten økonomisk betydning (fra skogskader.no).

Stripet orebladbille (Galerucella lineola) er utbredt i lavlandet i Sør-Norge sør for Møre og Romsdal. Den angriper særlig gråor. Larvene og de voksne billene eter bladverket, men lar bladnervene stå igjen. Arten kan ha masseforekomster på gråor og snaueter da trærne slik at skogen står brunrød over store områder. Ved angrep flere år i strekk kan trærne dø. Orebladbillen angriper særlig gråor, mens svartora kan stå grønn og frisk under masseangrep. Orebladbillen overvintrer som voksen og legger egg på orebladene når de springer ut om våren. Billen er 4-5 mm lang, brungul med svart underside og mørke felter på brystet og dekkvingene. Larvene eter på bladene og er ferdig utviklet utpå ettersommeren. Arten har hatt flere store angrep i oreskogen på Vestlandet. Den kan drepe trær dersom angrepene strekker seg over flere år, men fordi gråor har liten betydning i skogbruket her til lands har billen liten økonomisk betydning (fra skogskader.no).

Stripet orebladbille (Galerucella lineola) er utbredt i lavlandet i Sør-Norge sør for Møre og Romsdal. Den angriper særlig gråor. Larvene og de voksne billene eter bladverket, men lar bladnervene stå igjen. Arten kan ha masseforekomster på gråor og snaueter da trærne slik at skogen står brunrød over store områder. Ved angrep flere år i strekk kan trærne dø. Orebladbillen angriper særlig gråor, mens svartora kan stå grønn og frisk under masseangrep. Orebladbillen overvintrer som voksen og legger egg på orebladene når de springer ut om våren. Billen er 4-5 mm lang, brungul med svart underside og mørke felter på brystet og dekkvingene. Larvene eter på bladene og er ferdig utviklet utpå ettersommeren. Arten har hatt flere store angrep i oreskogen på Vestlandet. Den kan drepe trær dersom angrepene strekker seg over flere år, men fordi gråor har liten betydning i skogbruket her til lands har billen liten økonomisk betydning (fra skogskader.no). Stripet orebladbille (Galerucella lineola) (det: Torstein Kvamme, NIBIO, 3.9.2020) Fotografert Sjøholt, Ålesund. 27.7.2020

Utbredelsen til grønn grangallelus (Adelges viridis)er dårlig kjent, og vi har bare et par dokumenterte funn i Norge. Arten har en fullstendig livssyklus med vertsveksling mellom gran (primærvert) og lerk (sekundærvert). Bartrelus er en familie av svært små, pæreformete plantesugere som kun forekommer på bartrær. De fleste artene har i løpet av sitt livsløp vertsskifte mellom to ulike bartrær. De danner kongle- eller ananasformete galler på primærverten, som alltid er gran, og lever i et hvitt, bomullsaktig spinn på sekundærverten. Bartrelusene er ikke alvorlige skadegjørere i vanlig produksjonsskog, men i juletre- og pyntegrøntplantninger kan angrep føre til betydelige økonomiske tap. Prydtrær i hager og parker er også ofte utsatt for luseangrep. Vi har 7 arter i Norge, hvorav flere spiller en rolle som skadedyr.

Utbredelsen til grønn grangallelus (Adelges viridis)er dårlig kjent, og vi har bare et par dokumenterte funn i Norge. Arten har en fullstendig livssyklus med vertsveksling mellom gran (primærvert) og lerk (sekundærvert). Bartrelus er en familie av svært små, pæreformete plantesugere som kun forekommer på bartrær. De fleste artene har i løpet av sitt livsløp vertsskifte mellom to ulike bartrær. De danner kongle- eller ananasformete galler på primærverten, som alltid er gran, og lever i et hvitt, bomullsaktig spinn på sekundærverten. Bartrelusene er ikke alvorlige skadegjørere i vanlig produksjonsskog, men i juletre- og pyntegrøntplantninger kan angrep føre til betydelige økonomiske tap. Prydtrær i hager og parker er også ofte utsatt for luseangrep. Vi har 7 arter i Norge, hvorav flere spiller en rolle som skadedyr.

Utbredelsen til grønn grangallelus (Adelges viridis)er dårlig kjent, og vi har bare et par dokumenterte funn i Norge. Arten har en fullstendig livssyklus med vertsveksling mellom gran (primærvert) og lerk (sekundærvert). Bartrelus er en familie av svært små, pæreformete plantesugere som kun forekommer på bartrær. De fleste artene har i løpet av sitt livsløp vertsskifte mellom to ulike bartrær. De danner kongle- eller ananasformete galler på primærverten, som alltid er gran, og lever i et hvitt, bomullsaktig spinn på sekundærverten. Bartrelusene er ikke alvorlige skadegjørere i vanlig produksjonsskog, men i juletre- og pyntegrøntplantninger kan angrep føre til betydelige økonomiske tap. Prydtrær i hager og parker er også ofte utsatt for luseangrep. Vi har 7 arter i Norge, hvorav flere spiller en rolle som skadedyr.

Utbredelsen til grønn grangallelus (Adelges viridis)er dårlig kjent, og vi har bare et par dokumenterte funn i Norge. Arten har en fullstendig livssyklus med vertsveksling mellom gran (primærvert) og lerk (sekundærvert). Bartrelus er en familie av svært små, pæreformete plantesugere som kun forekommer på bartrær. De fleste artene har i løpet av sitt livsløp vertsskifte mellom to ulike bartrær. De danner kongle- eller ananasformete galler på primærverten, som alltid er gran, og lever i et hvitt, bomullsaktig spinn på sekundærverten. Bartrelusene er ikke alvorlige skadegjørere i vanlig produksjonsskog, men i juletre- og pyntegrøntplantninger kan angrep føre til betydelige økonomiske tap. Prydtrær i hager og parker er også ofte utsatt for luseangrep. Vi har 7 arter i Norge, hvorav flere spiller en rolle som skadedyr.

Utbredelsen til grønn grangallelus (Adelges viridis)er dårlig kjent, og vi har bare et par dokumenterte funn i Norge. Arten har en fullstendig livssyklus med vertsveksling mellom gran (primærvert) og lerk (sekundærvert). Bartrelus er en familie av svært små, pæreformete plantesugere som kun forekommer på bartrær. De fleste artene har i løpet av sitt livsløp vertsskifte mellom to ulike bartrær. De danner kongle- eller ananasformete galler på primærverten, som alltid er gran, og lever i et hvitt, bomullsaktig spinn på sekundærverten. Bartrelusene er ikke alvorlige skadegjørere i vanlig produksjonsskog, men i juletre- og pyntegrøntplantninger kan angrep føre til betydelige økonomiske tap. Prydtrær i hager og parker er også ofte utsatt for luseangrep. Vi har 7 arter i Norge, hvorav flere spiller en rolle som skadedyr.

Spinn fra Heggespinnmøll - Yponomeuta evonymella, fotografert i Hogstvedtdalen, Ås kommune, Akersehus, 12.06.2007. Heggspinnmøll (Yponomeuta evonymella) lager som larve spøkelsesaktige spinn i hegg. Sommerfuglen er svært vakker, ven og vever.

Spinn fra Heggespinnmøll - Yponomeuta evonymella, fotografert i Hogstvedtdalen, Ås kommune, Akersehus, 12.06.2007. Heggspinnmøll (Yponomeuta evonymella) lager som larve spøkelsesaktige spinn i hegg. Sommerfuglen er svært vakker, ven og vever.

Heggspinnmøll (Yponomeuta evonymella) lager som larve spøkelsesaktige spinn i hegg. Sommerfuglen er svært vakker, ven og vever. Slekten Yponomeuta omfatter flere nærstående arter som angriper ulike lauvtrær og busker i skog og hager (hegg, selje, plomme, hagtorn, eple mm.). De har generelt sett liten økonomisk betydning, men angrepene er meget synlige. Den arten vi oftest observerer er heggspinnmøllet som angriper hegg (Prunus padus) nord til Nordland. Ved sterke angrep kan heggen bli fullstendig ribbet for blader, men vanligvis skyter trærne nye blader når angrepet er over, og om høsten kan heggetrærne se helt friske ut igjen. På denne måten overlever heggen som regel, men ved kraftige angrep flere år på rad kan trærne dø. Heggen ser stygg ut mens angrepet pågår, men skaden har ingen økonomisk betydning. Ved angrep på trær i hager og parker kan larvene spyles av trærne eller bekjempes med kjemiske midler som brukes mot sommerfugler på prydvekster.

Spinn fra Heggespinnmøll - Yponomeuta evonymella, fotografert i Hogstvedtdalen, Ås kommune, Akersehus, 12.06.2007. Heggspinnmøll (Yponomeuta evonymella) lager som larve spøkelsesaktige spinn i hegg. Sommerfuglen er svært vakker, ven og vever. Slekten Yponomeuta omfatter flere nærstående arter som angriper ulike lauvtrær og busker i skog og hager (hegg, selje, plomme, hagtorn, eple mm.). De har generelt sett liten økonomisk betydning, men angrepene er meget synlige. Den arten vi oftest observerer er heggspinnmøllet som angriper hegg (Prunus padus) nord til Nordland. Ved sterke angrep kan heggen bli fullstendig ribbet for blader, men vanligvis skyter trærne nye blader når angrepet er over, og om høsten kan heggetrærne se helt friske ut igjen. På denne måten overlever heggen som regel, men ved kraftige angrep flere år på rad kan trærne dø. Heggen ser stygg ut mens angrepet pågår, men skaden har ingen økonomisk betydning. Ved angrep på trær i hager og parker kan larvene spyles av trærne eller bekjempes med kjemiske midler som brukes mot sommerfugler på prydvekster.

Kjølmark.

Kjølmark.

Kjølmark.

Vanlig skadedyr i frukthagen, larven til en liten sommerfugl

Larver av salgallmygg (Haplodiplosis marginata).

Larver av salgallmygg (Haplodiplosis marginata).

Stor ospebukk kan drepe helt friske trær og gjøre stor skade i ospeplantninger, men siden osp spiller en beskjeden rolle i skogbruket her til lands har arten likevel liten økonomisk betydning. Eggene legges i rothalsen på armtykke osper. Det første året gnager larvene ut et lite kammer under barken. Senere lager de store ganger inn i veden og oppover i margen av stammen. De kaster ut store mengder gnagspon som samler seg ved basis av treet. Stor ospebukk kan være et betydelig skadedyr i områder hvor osp spiller en rolle som skogstre, f. eks. i deler av Øst- og Sør-Europa. Arten er utbredt over det meste av lavlandet i det sørlige Norge og nord til Nordland.